De viktige vertinnene
Salongene var en arena hvor også kvinner kunne hevde seg. Her fra Madame Geoffrins salong, fremstilt av den franske historiemaleren Anicet Charles Gabriel Lemonnier (1812) (Kilde: Wikimedia commons)
I sin tid var salongen en viktig møteplass for adel og borgerskap. Mens universitetene var forbeholdt menn, ble dette en intellektuell arena hvor også kvinner kunne hevde seg. Hvorfor er ikke salongkvinnene viet større oppmerksomhet? Dette var spørsmålet som ble reist under et tverrfaglig seminar om de europeiske og nordiske salongene i februar.
Hensikten med seminaret var å se nærmere på salongen som fenomen og hvilken rolle kvinner spilte i slike diskusjonsfora på 1600-, 1700- og 1800-tallet. At salongvertinnene var sentrale organisatorer for politisk og vitenskapelig diskusjon, etterlot seminaret liten tvil om. Men fikk de noen betydning for ettertiden?
Nytt Arr: Psykoanalysen i Norge
I hundre år har psykoanalysen vært en populær og innflytelsesrik idéstrømning i norsk kultur. Siste nummer av Arr – idéhistorisk tidsskrift kaster lys over uutforskede sider ved denne historien.
Opprinnelig lanserte Sigmund Freud (1856–1939) en vitenskapelig teori og metode for behandling av psykiske lidelser. Men hans tanker om det ubevisste, driftene og prosessene i sjelslivet fikk stor betydning for samfunnsdebatt, kunst og litteratur – også i Norge. Likevel har viktige deler av denne historien fått lite oppmerksomhet. Et mål med denne utgaven av Arr er å avdekke noen av de mindre kjente sidene ved psykoanalysens historie i Norge.
Her er høstens lunsjseminarer
Førsteamanuensis Tove Pettersen holder seminar om Simone de Beauvoirs eksistensialisme. (Kilde: UiO)
Fredag holdes semesterets første idéhistoriske lunsjseminarer i Oslo. Her er programmet for seminarene Espen Schaanning arrangerer ut over høsten.
- 27. august: «Simone de Beauvoirs eksistensialisme» ved filosof Tove Pettersen.
- 24. september: «Kosmopolitter og evig fred på 1700-tallet» ved litteraturviter Ingvild Hagen Kjørholt.
Nasjonal etikkonferanse i november
Birgitta Forsman er professor emeritus ved Lunds Universitet. (Kilde:Fri Tanke)
Den svenske vitenskapsteoretikeren Birgitta Forsman og den danske filosofen Kasper Lippert-Rasmussen blir holder hovedforedragene ved årets nasjonale etikkonferanse. Men det meste av programmet består i presentasjoner av innsendte artikler. Vil du være med, må du skynde deg.
Den andre nasjonale fagkonferansen i etikk arrangeres i Oslo 29. til 30. november. Formålet er å skape et overgripende forum for utveksling og samarbeid mellom de forskjellige disiplinene og miljøene, heter det i invitasjonen.
Er Bubers «Jeg og du» Støres inspirasjonskilde?
Er utenriksminister Jonas Gahr Støre inspirert av filosofen Martin Buber? (Foto: Berit Roald, Scanpix/Statsministerens kontor)
De som nylig har sett Jonas Gahr Støre i samtale med stortingsprest Per Arne Dahl i Nidarosdomen på NRK1, hørte ham blant annet si «vi blir til i møte med andre». Det førte umiddelbart mine tanker til boka «Jeg og du» (1923) av den tysk-jødiske filosofen Martin Buber (1878–1965).
Støre sa videre en del om tro og håp, som også fører tankene hen til Bubers lille mesterverk, og jeg griper derfor anledningen til å si noe om denne boken som utøvet så stor påvirkning på flere generasjoner intellektuelle, men som siden syttiårene nesten er blitt glemt.
Axel Honneth til Oslo
Axel Honneth. (Kilde: Etikkprogrammet, UiO)
Den kjente filosofen Axel Honneth kommer til Oslo for å holde årets Oslo Lecture.
Les også Jonas Jakobsens tekst om Axel Honneths sosialfilosofi her på Salongen.
Axel Honneth leder det legendariske Institut für Sozialforschung, Frankfurterskolens arnested. Temaet for forelesningen i Oslo er «The Fabric of Justice – Limits of Proceduralism» og beskrives slik på Etikkprogrammets nettsider:
Filosofiske smuler
Lever vi i et dataprogram?
I filmen The Matrix er verden, slik den oppleves av mennesker, en gedigen datasimulering. (Foto: Sandrew Metronome/Filmweb)
Hvor sannsynlig er det at vi egentlig lever i en datasimulert verden? Finnes det moralske sannheter vi ikke kan vite noe om? Og hva er forholdet mellom kreativitet og regler? Her er en fersk porsjon filosofiske smuler.
Bøker: Konflikten mellom tro og viten
Hva er forholdet mellom tro og viten? Hovedsakelig finnes tre grunnleggende måter å forsvare troen på, skriver artikkelforfatteren i Svenska Dagbladet. (Illustrasjon: iStock)
Ingemar Hedenius’ verk Tro och vetande er nyutkommet i Sverige. I en fin artikkel skriver Svenska Dabladet både om både denne boken og om Carl Reinhold Bråkenhielms siste bok, Verklighetsbilder.
Tro och vetande (1949) skapte i sin tid heftig debatt over hele Skandinavia. Hegenius gikk til frontalangrep på kristendommens sannheter og hevdet at teologien ikke kunne kalles vitenskap.
En stillestående, metafysisk reise
Fra filmen Valhalla Rising. (Kilde: Euforia Film/Filmweb)
Filmer som formidler noe grunnleggende om får felles virkelighet møtes med øredøvende stillhet, skriver filsof Morten Lyngeng på sin blogg. I et nytt innlegg tolker han filmen Valhalla Rising.
Karakteristisk for filmer som formidler noe grunnleggende om vår felles virkelighet er ikke de sprikende terningkastene som deles ut i avisene, men den øredøvende stillheten som følger i etterkant. Man vet ikke helt hva man har vært med på, hva man egentlig har sett og hva man skal si. Nicolas Winding Refns Valhalla Rising har vært annonsert som ultravoldelig vikingdrama, men viser seg å være en stillestående metafysisk reise overladet av tung symbolikk og psykedeliske hallusinasjoner.
Bok: Nietzsches Moralens genealogi
«Vi er ukjente for oss selv, vi erkjennende vesener, ukjente for oss selv.» Slik åpner Friedrich Nietzsche (1844–1900) sin berømte undersøkelse av den menneskelige moralens opphav og verdi – en bok som ender i en dyrkelse av den sterke, bortenfor den gjengse moral og alskens samvittighetsnag. Moralens genealogi fra 1887 foreligger nå i ny norsk oversettelse.
Mulighetenes tyranni?
Skaper teknologien frustrasjon og uro? (Illustrasjon: iStock)
Vår trang til å sprenge teknologiske grenser handler om et ønske om enhet med omgivelsene, mener filosofen Svein Anders Noer Lie. Men kan de mange valgene vi stilles overfor skape et mulighetenes tyranni?
For å forstå teknologi og teknologisk utvikling må vi forsøke å forstå vårt grunnleggende forhold til den, hevder filosof Svein Anders Noer Lie ved Universitetet i Tromsø i et intervju med forskning.no.
Filosofen Martin Heidegger (1889–1976) beskrev dette forholdet ganske presist i sitt hovedverk Sein und Zeit, og det han sier der er at enhver teknologi som overhode skal fungere må være oss «til-hånden». Med dette mener han at vi på en måte må bli i ett med teknologien. Den må fungere som armen din.
Første nordiske avhandling om Castoriadis
I Norden er det skrevet lite om den greske filosofen Cornelius Castoriadis. (Illustrasjon: Pablosecca/Wikimedia commons)
I juni forsvarte jeg min avhandling med tittelen «Politikken og det imaginære. Cornelius Castoriadis’ bidrag til et politisk danningsbegrep». Dette er den første avhandlingen i Norden om Cornelius Castoriadis’ filosofi.
Castoriadis’ navn er kanskje kjent for en del, men det samme kan ikke sies om hans tenkning. Denne er heller ikke så lett å kategorisere. Filosofen Johann P. Arnason omtaler den som «post-fenomenologisk», mens Olivier Fréssard snakker om en «filosofi for det sosial-historiske».
Bok: Klassisk talekunst
Den nye samlingen av talekunst fra antikken kan også havne i hendene på onde retorikere og demagoger, vedgår anmelderen. (Illustrasjon: iStock)
En bunke antikke taler foreligger nå i oversettelse til bokmål i samlingen Klassisk talekunst: Greske og romerske taler, utgitt på Vidarforlaget. Samlingen omfatter taler av Gorgias, Thukydid, Lysias, Demosthenes (inkludert en Pseudo-Demosthenes) og Cicero.
Forordet tar utgangspunkt i følgende observasjon: «Av disse forfatterne er det lite som tidligere har vært oversatt til norsk, på tross av at det dreier seg om sentrale forfatterskap med en lang og omfattende virkningshistorie.» Vi kan illustrere med Cicero forskyvningen som har skjedd.
Video: Om desentrert historie
Natalie Zemon Davis. (Foto: Scanpix/Holbergprisen)
Holbergprisens faglige symposium «Doing Decentered History» er lagt ut som video og lydopptak på nettet. Les også artikkelen om holbergprisvinner Natalie Zemon Davis på forskning.no.
Symposiet handler om et tema som går igjen i arbeidet til Zemon Davis. «Hennes forskning løfter ofte frem konkrete hendelser og ‘hverdagsmenneskenes’ enkeltskjebner fra historien», heter det på Holbergprisens nettsider.
Filosofiske smuler
Hvor sterkt skal loven beskytte friheten til religiøse handlinger og ytringer? Tradisjonelt har den politiske filosofien vært delt i synet på dette, skriver filosofen Martha Nassbaum.(Foto: iStock)
Kan naturvitenskapen forklare alt? Hva kan politisk filosofi bidra med i debatten om muslimske hodeplagg? Hvordan oppsto «det celebre» som historisk fenomen? Og hvem var egentlig Zarathustra? Her er den siste tidens filosofiske og idéhistoriske høydepunkter fra utenlandske nettsteder.
Striden om postmodernismen
Enkelte kritikere av postmodernismen setter biologiens klare tale opp mot litteraturviternes flyktige teorier. (Illustrasjon: iStockphoto)
«Postmodernismens læresetninger er ikke lenger grensesprengende, bare litt flaue», skrev Morgenbladets kulturredaktør. «Én ting er sikkert: postmodernismen har ingen læresetninger», svarer litteraturprofessor Arild Linneberg.
I den grad debatten rundt fjernsynsprogrammet Hjernevask overhodet dreier seg om reflekterte teoretiske posisjoner, kan vi kanskje kalle det en strid om postmodernismen. Men det er slående hvordan mye av kritikken fremstiller postmodernismen som en enhetlig tankeretning med et sett dogmer. Noe som kjennetegner det flyktige begrepet postmodernisme er jo nettopp at det ikke kan betegnes som noen samlet «skole» med klare læresetninger.
Bok: Paulus' brev
Paulus skriver sine epistler, usignert, 1620. I virkeligheten hadde Paulus en slave som skrev de fleste brevene for ham, slik det var vanlig i antikken. Tilhengere forfattet også tekster i hans navn, såkalte pseudefigrafer.
Når den saftigste og største delen av Det nye testamente nå er samlet og oversatt, ønskes alle lesere velkommen. Fanden har uansett forspist seg på Paulus.
Bok: Hegels Naturfilosofien
Den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel (Kilde: Wikimedia commons)
Er en helhetlig forståelse av naturen mulig å oppnå? I Naturfilosofien undersøkte den prøyssiske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831) betingelsene for dette med en gjennomgang av naturvitenskapenes begreper.
«Det den moderne naturvitenskapen skapte, var et verdensbilde der vi vet mer og mer, men samtidig kan være sikre på at nye kunnskaper vil kunne kullkaste det vi mener å vite. [Hegel] mente at en analyse av vitenskapens begreper ikke kunne gi oss noe fast punkt. Men det kunne klargjøre for oss hva det er vi forstår», skriver i Dag Johnsen i innledningen til Naturfilosofien, som nå foreligger på norsk.
Jegets historie i et nøtteskall
«Det var en gang Gud, far og høvding dikterte tanker og tilværelse. I dag ser vi oss selv som individualister», skriver forskning.no. (Illustrasjon: iStockphoto)
Forestillingen om «jeget» oppsto på 1700-tallet, men grunnsteinen ble lagt flere hundre år tidligere – da kirken ble den dominerende makten i Vesten.
For dem som ikke har pløyd seg gjennom Peter Normann Waages drøye 600 sider om individets kulturhistorie, har forskning.no en finfin artikkel om samme tema. Her gir den danske idéhistorikeren Hans-Jørgen Schanz et lynkurs i jegets historie.
De nølende romerne
Romerne oppførte seg annerledes overfor grekerne enn i møtet med andre kulturer. (Illustrasjon: iStockphoto)
Hvorfor var romerne nølende og inkonsistent i møtet med grekerne? Et innlegg på den ypperlige Masterbloggen foreslår mulige forklaringer.
Historikeren Ann-Charlott Sommer-Ekelund skisserer tre grunner til at romernes oppførsel overfor grekerne skilte seg fra imperiets atferd andre steder:
Mangler vi historisk bevissthet?
Filosofen Walter Benjamin tolket bildet Angelus Novus (1920) av Paul Klee som en fremstilling av «historiens engel». «Engelens ansikt er rettet mot fortiden; hvor vi fornemmer en kjede av hendelser, ser den bare en enkelt katastrofe som etterlater seg mer og mer opphopede vrakrester,» mente Benjamin. Her er en presentasjon av bildet.
– Vi lever i en historisk bevisstløshet, mener den svenske filosofen Hans Ruin. Han leder et stort forskningsprosjekt som skal undersøke endringer i vår historiske bevissthet. I et intervju med forskning.no tar han opp flere interessante spørsmål, som vi også har skrevet om på Salongen tidligere.
I intervjuet forteller Ruin om bakgrunnen for forskningsprosjektet «Tid, hukommelse og representasjon». (For øvrig et stort stort prosjekt til vår fagkrets å være, med 35 millioner svenske kroner i støtte.) Han mener vi har for liten forståelse for hvordan vår politiske virkelighet hviler på vår historiske bevissthet.
Filosofiske smuler
Ligger det skjulte budskap i Platons dialoger? [Kilde: Wikimedia commons]
Ligger det en skjult kode i Platons dialoger? Hva ville filosofen Carl Schmitt ha ment om vår tids bloggere? Og hva har Peter Singer å si om etikk og fotball? Utenlandske nettsteder bugner av filosofiske og idéhistoriske godsaker.
- En historiker mener å ha avdekket at Platons dialoger er strukturert etter tolvtoneskalaen. Oppdagelsen viser visstnok en skjult symbolikk i oppbygningen av den greske filosofens tekster.
- Den ypperlige bloggen Practical Ethichs fortsetter å ta opp dagsaktuelle spørsmål. Nå de etiske sidene ved oljeulykken i Mexicogulfen.
Hva er et menneske?
Hva vil det si å være et menneske? Og hvilken vitenskap kan gi oss det beste svaret? I en fersk artikkel i Apollon, diskuterer fire forskere ulike menneskebilder.
I artikkelen kommenterer forskerne menneskebildet som ble lagt for dagen i Harald Eias fjernsynsprogram Hjernevask. Religionshistorikeren Jens Braavig kommer med et interessant poeng, når han påpeker et mulig problem ved at biologiens og sosiologiens menneskebilder settes opp mot hverandre:
Skriv en tekst her.
Salongen
Klikk her for mer informasjon om Salongen.
Salongen er en del av nettsamfunnet Origo. Mer om sonen
Kalender | ||
I morgen, 4. september
Mandag 6. september
Fredag 10. september
Lørdag 11. september
Onsdag 15. september
Kortnytt | ||
Tro på fri vilje = bedre på jobben
Tror du på fri vilje? Da gjør du det bedre på jobben enn andre. I alle fall om vi skal tro en ny psykologisk studie, som konkluderer med at det er en sammenheng mellom filosofiske standpunkter og arbeidsprestasjoner.
Konferanse om begrepshistorie
Programmet for den trettende internasjonale konferansen om begrepshistorie er klart. Det norske miljøet er representert ved Helge Jordheim (UiO) og Vibeke Erichsen (UiB).
Filosofene reddet kristendommen
Da historiene om Jesus var 200 år gamle, begynte de å bli uforståelige for mange. Men kristne filosofer pustet nytt liv i læren – og dermed var teologien født, skriver forskning.no
USA rundt for Ayn Rand
«Les Ayn Rand» er budskapet i verdens største tekstplakat. En amerikaner har kjørt over hele USA med GPS for å oppfordre flere til å lese den amerikanske forfatteren og filosofen Ayn Rands (1905–1982) bøker.