Finnes det filosofer i dag som uttrykker egne tanker om det som er og det som kan bli, filosofer som ikke bare diskuterer hva tidligere filosofer mente?

Kan noen være så vennlig å skrive noe om det?

Arild Haaland hadde egne meninger (og har det sikkert ennå, i sitt 90. år), jeg savner ham ….

Jeg vil tro at de fleste som arbeider profesjonelt med filosofi uttrykker egne tanker om det som er (og kan bli) og at de/vi også har egne meninger. Men som all annen humanvitenskapelig aktivitet har man en tradisjon såvel som en samtidig debatt å forholde seg til. Det å være i dialog med andre tenkere, enten disse er fortidige eller samtidige, er en del av filosofiens natur. Det å helt vie seg til andres tanker er neppe mulig uten samtidig å uttrykke egne. Det å bare uttrykke egne tanker, uten å forholde seg til andres, er neppe ønskelig, hvis mulig. Et eller annet sted herimellom, altså mellom den egne og andres tenkning, befinner vel de fleste fagfilosofer seg? Jeg tror at et mangfold her er verdifullt for vitenskapen og for samfunnet. Dette nummeret av NFT og diskusjonen om en kanon kan komme til å bli interessant for spørsmålet om særegenhet og originalitet i tenkning.