Dannelse som faglig fordring og utfordring i høyere utdannelse
Ved Ragnvald Kalleberg (Universitetet i Oslo).
Forelesningen kan sammenfattes i fire punkter:
- Akademisk dannelse er primært begrunnet i vitenskapelige fags epistemiske og etiske enhet. Dette medfører at alle fag kan være dannelsesfag og at utdannelsen kan være dannelsens hovedhus. Å gjøre slike grunnlagsteoretiske innsikter tydelige for studenter krever vitenskapsteoretisk utviklingsarbeid.
- Dannelsens innsikter og verdier utvikles ved deltakelse i kollegiale fellesskap. Målet er myndige og kyndige kultur- og samfunnsborgere. Å forsterke slike prosesser krever utvikling av studieopplegg og mer faglig kommunikasjon mellom studenter og lærere. Dannelsens institusjonelle kontekst er det samfunnsorienterte opplysningsuniversitet.
- Bred allmenndannelse kan begrunnes ut fra normen om vitenskapelig ydmykhet. Alle studieopplegg bør kombinere de to store vitenskapskulturene (naturfag/teknologi versus kultur- og samfunnsfag). Her har europeere svake tradisjoner og noe å lære av nordamerikanske institusjoner.
- Også velfungerende demokratier er avhengige av åpent og opplyst offentlig ordskifte. Det er en faglig fordring at forskere og studenter bidrar til meningsdannelsen i sivilsamfunnets offentligheter. Det kan legges langt bedre til rette for slik virksomhet, for eksempel når det gjelder egnede arenaer.
Ragnvald Kalleberg er professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Hans forskningstemaer omfatter universiteter som kunnskapsorganisasjoner, akademikere som intellektuelle, forskningsetikk, vitenskapshistorie og vitenskapsteori. Blant hans nyeste publikasjoner er ”Can normative disputes be settled rationally?” (Cherkaoui og Hamilton red., 2009: Raymond Boudon. A Life in Sociology. Bardwell Press) og ”The Ethos of Science and the Ethos of Democracy” (Calhoun red., 2010: Robert K. Merton. Sociology of Science and Sociology as Science. Columbia University Press). Forelesningen er basert på hans artikkel i en kommende bok – redigert av Gorana Ognjenovic og Bernt Hagtvet – om dannelsesutfordringer i norsk høyere utdannelse.
Rom: Undervisningsrom 3








Kommentarer
Dette virker overmåte godt, at dannelse blir en fordring i akademisk sammenheng. Jeg vet ikke om jeg siterer Arne Næss 100% korrekt, men jeg tror han sa “Han hadde møtt så mange høyt utdannede mennesker, men som viste så få tegn til dannelse”. Er det en sammenheng mellom høy utdannelse og lav dannelse? Utdannelse følger et system som er betinget av ytre krav – pensum! (Inn)dannelse følger en uoversiktlig livsvei som er betinget av kaotiske utfordringer – Sturm und Drang – indre ferdigheter som kommer til liv ved at man står for det meste alene (j.fr. Ibsen’s Doktor Stockman; den sterkeste mann i verden osv.) I tilblivelsen virker det som om både utdannelse og dannelse har radikalt forskjellige utviklingsforløp, men at de omsider skal eksistere likeverdig i det værende – det hele mennesket.
Skal man erverve seg dannelse som en frukt, da må man ut på en gyngende gren, utenom “det kollegiale felleskap”.
Nei, man burde hatt større aktelse for “Livets skole”, hvor dannelse tilbys hver eneste dag – gratis! Men det koster! ;-)