Bekymringer på Olympen

«Det finnes en gruppe mennesker som nylig har begynt å spre seg i verden: De er late, kranglevorne, innbilske, snarsinte, dumme, grådige, gale og fulle av overmot!» Zevs er bekymret: Hvis folk begynner å ta filosofene på alvor blir det slutt på ofringen til Gudene.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates, NRKP2, lørdager kl 13:30. Lars skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Atletisk kjønnsliv

Man kan forstå Zevs bekymringer. På jordskorpen har folk begynt å oppføre seg som om de var Guder: De elsker nytelse og priser de som har styrke til å omsette sine lyster til virkelighet.

Kjempe, spise, seire og pare seg av full kraft – det er tidens melodi må Zevs erkjenne der han studerer menneskene gjennom et langt rør sittende oppe på Olympen.

Lukian fra Samosata må ha fått mange til å le av seg selv og sine ambisjoner med sine satiriske småstykker om Menippos og hans opplevelser blant mennesker og guder. Sketsjene han skrev i det andre hundreåret etter Kristus holder seg ennå. Det går fremdeles an å bli litt klokere av Lukians satire.

Herkules på julebord

Jeg har valgt Peter Paul Rubens maleri av den beduggede Herkules fra 1611 som illustrasjon denne uken. Bildet er malt på den tiden nederlandske borgere ble styrtrike. Rike hinsides enhver fornuft. I 1602 ble «Vereenigde Oostindische Compagni» stiftet – og den borgerlige mentaliteten endret seg.

Borgerne ville ha malerier av seg selv og sølvtøyet sitt, eller maten de spiste, eller kona og hushjelpa. Og malerne malte villig vekk. Hvis de ikke malte seg selv bestilte de malerier av det søte liv blant gudene på Olympen. Moralske forbilder.

Peter Paul Rubens malte Herkules som vi ser ovenfor. Han har drukket alt for mye, nå får han hjelp til å ta en taxi etter julebordet. Den første som ypper seg i drosjekøen kommer til å få seg en på kjeften!

Kunsthistoriker Egon Friedell skriver:

Rubens kvinner er ikke jomfruer, de er ikke engang mødre. De er svære, feite, rosa kjøttstykker med eksemplariske bekken, bryster og rumpe hvis eneste funksjon er å høyne nytelsen for den som kan smeise dem til sengs etter en vill brunstkamp! (Egon Friedell: Kulturgeschichte Europas, DTV, s. 446)

Wow!

Kanskje jeg burde ha blitt kunsthistoriker i stedet for å sitte her i et hjørne i Kringkastingen og dille med filosofihistorie?

Se – Der har vi det nye mennesket. Beruset av livskraft og nektar, triumferende og livsbejaende – en hymne til Nytelsen!

Og så da?

Er det for dristig å antyde at Lukian og Rubens snakker til oss? Vi som bruker katalogen fra sportsbutikken og treningssenteret som skjermbrett for å slippe å tenke for mye.

Jeg er glad jeg ikke skal svare på sånne spørsmål.

Interesserte kan høre ukens utgave av Studio Sokrates her: Bekymringer på Olympen