ALAIN BADIOU: SANNHETENS FILOSOF
Alain Badiou er en av Frankrikes viktigste nålevende filosofer. Han er politisk engasjert på venstresiden, og innen filosofien har han gjennom sitt fokus på de fire «sannhetsprosedyrene» – kunst, vitenskap, kjærlighet og politikk – markert seg som en tydelig kritiker av så vel positivistisk som postmoderne tankegang.
Badiou studerte ved École Normale Supérieure (ENS) i Paris, var elev av Louis Althusser, og ble tidlig interessert i psykoanalytikeren Jacques Lacans subjektforståelse. Han har undervist ved Université Paris VIII (Vincennes-Saint Denis), ENS og Collège International de Philosophie. Forfatterskapet hans er svært omfattende, og inkluderer i tillegg til en rekke forskjellige saktekster – som filosofiske avhandlinger, essays, manifester, pamfletter, intervjubøker og foredrag – også romaner og skuespill.
Hans filosofiske hovedverker er L’Être et l’événement («Væren og begivenhet», 1988) samt «oppfølgeren» Logiques des mondes. L’être et l’événement 2 («Verdenenes logikk. Væren og begivenhet 2», 2006). I begge bøkene gjør han utførlig rede for sin værens- og eksistensfilosofi, som er en kombinasjon av heideggeriansk ontologi, matematisk mengdelære og psykoanalytisk subjektforståelse. Kort fortalt tar det første bindet for seg «væren» ( l’être ); det andre værens «fremtreden» (l’apparaître), som Badiou knytter til Heideggers Dasein.
Badiou har også skrevet to «kortversjoner» av disse verkene – Manifeste pour la philosophie (1989) og Second manifeste pour la philosophie (2009). Ifølge forfatteren selv gir hver enkelt av disse kortversjonene «en enkel og øyeblikkelig bruksvennlig form til temaer som ‘det store verket’ omhyggelig og med eksempler presenterer i sin avsluttede form» (2009:12, min oversettelse). Samtidig setter Badiou seg i begge manifestene fore å kommentere filosofiens stilling i Frankrike på tiden tekstene ble skrevet.
Sannhetsprosedyrene
I L’Être et l’événement presenterer Badiou sine tanker om eksistensen av fire sannhetsprosedyrer (procédures de vérité) som i filosofien må forstås sammen: kunst, vitenskap, kjærlighet og politikk. Badious kritikk av en rekke retninger innen filosofihistorien går i hovedtrekk ut på at disse prioriterer én av sannhetsprosedyrene på bekostning av de andre. Slik har positivismen fokusert for ensidig på vitenskapen, marxismen på politikken og postmodernismen på kunsten.
Hva betyr det så at kunst, vitenskap, kjærlighet og politikk er sannhetsprosedyrer? Kort fortalt innebærer det at subjektet kan forplikte seg til dem som sannheter som finnes forut for filosofien.
Dette gjelder imidlertid ikke alt vi kan klistre etikettene kunst, vitenskap, kjærlighet og politikk på. De er kun sanne dersom de bryter radikalt med det bestående. Et slikt brudd er det Badiou kaller en begivenhet (événement), og kanskje er det denne forståelsen av sannhet som noe som må være revolusjonært, som har gjort at Badiou i dag først og fremst leses som en politisk filosof.
De siste årene har nemlig Badiou gjort seg bemerket i den franske offentligheten nettopp gjennom en rekke skrifter av politisk art (Circonstances-serien). Den polemiske kritikken av tidligere president Nicolas Sarkozy, De quoi Sarkozy est-il le nom? («Hva er Sarkozy benevnelsen på?»), utgitt høsten etter at Sarkozy ble valgt til president i 2007, ble en regelrett bestselger på det franske bokmarkedet.
Lesere som er interesserte i å finne ut hva Badious filosofiske engasjement går ut på, bør imidlertid snarere lese hovedverkene L’Être et l’événement og Logiques des mondes. Eller kanskje heller de to manifestene, for å få en litt mykere start på bekjentskapet.
Videre lesning
På fransk
- 1988. L’Être et l’événement. Paris: Seuil.
- 1989. Manifeste pour la philosophie. Paris: Seuil.
- 1998. Petit manuel d’inesthétique. Paris: Seuil.
- 2006. Logiques des mondes. L’Être et l’événement 2. Paris: Seuil.
- 2007. De quoi Sarkozy est-il le nom? (Circonstances 4). Paris: Lignes.
- 2009. Second manifeste pour la philosophie. Paris: Fayard.
- 2009. Éloge de l’Amour. Paris: Flammarion.
- 2011. Le Réveil de l’histoire (Circonstances 6). Paris: Lignes.
En rekke av Badious bøker, inkludert disse titlene, er tilgjengelige i engelsk oversettelse.
På norsk
- 1996. Etikken. Essay om erkjennelsen av det onde (overs. Ragnar Myklebust). Oslo: Aschehoug (oversettelse av L’Éthique. Essai sur la conscience du mal, 1993).
Innføring
- Peter Hallward. 2003. Badiou: a subject to truth. Minneapolis: University of Minnesota Press.
