Retorikk, bop og demokrati

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Jazz og demokrati i USA

Jeg ble sittende og trille tommeltotter på kontoret en stund etter at opptakene til ukens Studio Sokrates var ferdig. Det var noe jeg hadde forsømt å nevne mens mikrofonene var slått på – og nå først demret det:

Negrenes frihetskamp i USA på sekstitallet dreide seg om å utvide det amerikanske demokratiet, en kamp for anerkjennelse og borgerrettigheter.

Sofistene og demokratiet

Noe tilsvarende fant sted mens Sokrates vandret rundt i Athen: Sofistene, en gjeng omreisende lærere som Platon og Sokrates var inderlige motstandere av – lærte bort talekunst, kunsten å gjøre seg gjeldende i folkeforsamlingen.

Aristokratene som alltid hadde bestemt i Athen fikk konkurranse: Næringslivsfolk, militære, embetsmenn. Sofistene drev fram en utvidelse av antikkens demokrati fordi de underviste alle som kunne betale i kunsten å overtale og overbevise publikum.

Å kunne tale godt i folkeforsamlingen var en kardinaldyd i det unge greske demokratiet.

Borgerrettighetskampen i Amerika

«Det er mitt håp at musikken vi spiller speiler følelsene til de svarte i USA» sa trommeslageren Max Roach i 1970. Max og Kenny Dorham spilte sammen og man må tro de to delte dette synet på hva musikken de skapte skulle bety. På sett og vis øvde de seg på «retorikk» i musikken sin. De minner om talekunstnere, sofister som brukte ferdighetene sine til samfunnsendring. Demokratisering.

Dette skulle jeg naturligvis ha kommet på da vi satt i studio sammen, Solveig Bøe, Knut Borge og jeg – men det glapp for meg.

Studio Sokrates

De av dere som vil høre ukens utgave av Studio Sokrates på internett kan klikke her: Retorikk, Bop og demokrati