Den forfengelige rebellen

Alkibiades nektet å lære fløytespill fordi man ser så rar ut i fjeset når man spiller. Han var en av de styrtrike unge athenerne som lærte talekunst og steg som en rakett i politikken. Den unge Alkibiades og forholdet til Sokrates er tema i Studio Sokrates.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Ikke vet jeg

om det stemmer at man kommer til kort i selskapslivet hvis man spiller fløyte for å få oppmerksomhet. Musikere er ellers ganske tøffe med hverandre, BB King fikk kallenavnet «Lemonface» fordi han ser ut som om han spiser en rå sitron når han spiller solo på gitaren sin. Gene Ammons kalte de «Jughead.» Han brukte riktignok store hatter – men å døpe ham «Muggeskalle» er jo litt på kanten.

En twist

Men det er noe annet ved Alkibiades og denne merkelige tiden mellom 400 og 300 i Athen jeg er opptatt av denne uken. Talekunsten. Sofistene og den nye politikertypen som kommer på scenen. Ikke lenger de gamle aristokratene, men en ny gjeng: Rikmannssønner og pengefolk som lærte seg talekunst, samlet tilhengere og svingte seg opp til mektige posisjoner på kort tid. Enorm handlekraft, minimal dømmekraft.

Selv har jeg tutlet med filosofihistorie til Examen Philosophicum i mer enn et decennium og vi lærer alltid bort den gamle leksa, gudene vet hvor den kommer fra: At Platon og Sokrates kritiserte sofistene fordi de tok betaling for å undervise rikmannssønner i retorikk. Og fordi de gjorde rett og galt til relative spørsmål. Det som er riktig i Harstad er kanskje galt i Narvik. Hvem vet? Ikke godt å si? Kjør i vei karer!

Retorikk

Men det går an å se annerledes på sakene:

«At de gjorde det mot betaling, vitner både om en ny bevissthet om hva tekniske eller faglige ferdigheter er verdt, og om en ny oppfatning av kunnskap og kvalifikasjoner som goder et ethvert menneske prinsipielt kan skaffe seg, uansett hvem de er og uansett hvilke formål en vil bruke dem til.»

Det skriver Øivind Andersen: I retorikkens hage (Universitetsforlaget 1995, s. 164)

Altså en demokratisering av politisk deltakelse: «Del godene,» «Alle skal med!» «For folk flest», «Folk først», «Muligheter for alle». «Vi tar hele Norge i bruk». Parolene i årets norske valgkamp passer ikke så verst til Gorgias og Protagoras der nede i antikken. Den sokratiske parolen om at det er «den som vet som må være i handlingens sentrum» er for klokkeklang i det fjerne å regne.

Very well.

Ukens Studio Sokrates kan høres her: Den forfengelige rebellen