Freges skrifter til norsk

BOKNYTT: Et utvalg av Gottlob Freges skrifter er under utgivelse – i det som vil bli det første norskspråklige presentasjonen av filosofen som omtales som «den analytiske filosofiens far». – Det er ikke er mulig å fullt ut forstå mye av dagens filosofiske forskning uten kjennskap til Freges tenkning, mener Einar Duenger Bøhn, som står ansvarlig for utgivelsen.

Av Tore Engelsen Espedal

Posdokstipendiat ved Etikkprogrammet ved Universitetet i Oslo, Einar Duenger Bøhn, har i samarbeid med Øystein Skar fått sin bok Gottlob Frege: utvalgte skrifter antatt på Pax forlag. Boken, som er redigert av Bøhn og oversatt av Skar, vil bli utgitt i 2012.

Den analytiske filosofiens far

Friedrich Ludwig Gottlob Frege (1848–1925), som virket ved Universitetet i Jena, anses som en av grunnleggerne av den moderne logikken og den analytiske filosofien med sine skrifter innenfor språkfilosofi, metafysikk og matematikk.

– Jeg liker å tenke på Frege i forhold til dagens filosofi som man tenker på Charles Darwin i forhold til dagens biologi, forteller Duenger Bøhn.

Han mener hver av dem sto for et paradigmeskifte innenfor sitt fag.

– Frege er i dag, akkurat som Darwin, ikke til å komme utenom hvis man ønsker å bedrive seriøst arbeid innenfor faget. Men i motsetning til Darwin, leses Freges originaltekster fortsatt med stor faglig og ikke bare historisk, interesse. Frege er jo også, i likhet med Darwin, en fantastisk skribent og en glede å lese.

Stor innflytelse

Duenger Bøhn fremhever at Frege kan sees som en hovedinspirator til både Bertrand Russell og Ludwig Wittgenstein, og at han tidlig fikk en stor indirekte innflytelse gjennom de to filosofene.

– Det er interessant å merke seg at Frege er den eneste som Wittgenstein refererer til i sin Tractatus, en bok som faktisk kan leses som et direkte svar til Freges tekster. Frege inspirerte også i sin tid blant annet Frank Ramsey og Rudolf Carnap, og til og med Edmund Husserl. Også disse kan sees som pådrivere for Freges indirekte innflytelse.

Det er også verdt å merke seg at Frege enkelte steder leses som et svar til Kant, en filosof Frege satte veldig høyt. Gitt den store interessen for Kant i Norge i dag, bør også Frege på norsk være av stor interesse, tror Duenger Bøhn.

– I senere tid har Frege fått mer direkte innflytelse, spesielt innenfor blant annet språkfilosofi, filosofisk logikk og matematikkens filosofi. Men dette er noe han ikke fikk oppleve selv i sin levetid. Frege døde relativt ukjent.

Bredt utvalg

Utvalget av tekster i den kommende utgivelsen er gjort med bredt perspektiv.

– Jeg har valgt ut alle de klassiske tekstene hans, som for eksempel Über Sinn und Bedeutung og Der Gedanke, pluss litt småtterier som viktige brev og lignende. Blant annet har jeg inkludert et brev fra Russell hvor sistnevnte påpeker et paradoks i Freges tenkning – en påpekning som knuste Frege personlig.

Duenger Bøhn påpeker at han dessverre har måttet unnlate store deler av Freges siste bok, Grundgesetze der Arithmetik. Dette skyldes delvis dens mer eller mindre rent formale karakter og litt merkelige symbolbruk, og delvis det at verkets formale resultater er godt gjengitt og diskutert i sekundærlitteraturen.

Til gjengjeld har Duenger Bøhn inkludert hele Grundlagen der Arithmetik, et verk han fremhever som et av tidenes beste og mest overbevisende filosofiske verker.

– For eksempel der Frege argumenterer mot visse former for subjektivisme hva angår sannhet og begrepsinnhold, noe han forsterker i Der Gedanke, står etter min mening fortsatt som et konkluderende bevis for falskheten av slik subjektivisme. Disse argumentene er den dag i dag en modell hva angår det beste og klareste av filosofisk argumentasjon. Dette bør leses av alle til ettertanke!

Første gang på norsk

I norsk sammenheng er Frege lite utforsket, og faktisk er dette første gang Freges tekster utgis på norsk. Men bare gitt den store interessen for Wittgensteins arbeider i Norge i dag, er det veldig viktig å endelig få oversatt Frege til norsk, mener Duenger Bøhn.

Både Sverige og Danmark har sine oversettelser. Det at det har tatt såpass lang tid å få ham oversatt til norsk, tror Duenger Bøhn først og fremst at skyldes uvitenhet om faget i sin helhet i noen miljøer, samt en viss frykt for den mer stringente og analytiske delen av filosofien.

– Men det er også viktig å påpeke at mange norske filosofer som hovedsakelig jobber på engelsk faktisk har stor interesse for Freges tenkning. Det er bare det at de har lest ham i engelsk oversettelse.

– Mange som jobber på engelsk kan ha godt av å lese ham på norsk. De norske oversettelsene til Øystein Skar er etter min mening til tider bedre enn de klassiske oversettelsene på engelsk, sier han og fortsetter:

Håpet med utgivelsen er at interessen for Frege vil spre seg til filosofer som jobber på norsk også, samt alle begynnende studenter i filosofi. Frege bør være obligatorisk lesning for alle studenter som skal introduseres til moderne filosofi, mener Duenger Bøhn.

– Jeg vil påstå at det ikke er mulig å fullt ut forstå mye av dagens forskning uten kjennskap til Freges tenkning, sier han.

Gottlob Frege: utvalgte skrifter ventes utgitt i andre halvdel av 2012.