Angrende synder

Augustin bringer inn et nytt element i kunsten å forstå seg selv. Anger. Det tar lang tid å bli et godt menneske. Uten å erkjenne sine feilgrep og synder kommer man ikke videre.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates, NRKP2, lørdager kl 13:30. Lars skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Eksistensfilosofen

Vi filosofer anno 2014 kjenner naturligvis tekster som beskriver følelser, angst og lidelse – men i senantikkken var Augustins «Bekjennelser» noe nytt og uhørt. Augustins «Bekjennelser» har en flertydig tittel. «Confessiones» kan bety både skriftemål og syndsbekjennelse – men også confessio – lovprisning. Augustins tekst har alle disse elementene – og enda litt til.

Han skriver brutalt ærlig og legger vekt på de pinligste detaljer om hvordan han har latt seg friste og hvordan han syndet. Han stiler hele teksten sin til Gud – men siden Gud vet alt fra før av antyder Augustin at teksten skal leses av menneskeslekten.

Promiskuøs

Augustins «Bekjennelser» er forbløffende ærlig. Han skriver om gutteflokken han vokste opp sammen med, om fark og fanteri, om bløff og hykling og om hvordan han gikk rett ut på skråplanet da han endelig kunne reise hjemmefra og til Kartago for å studere.

Hjemsøkt av lyst og lidenskap retter han blikket mot himlen og ber:

Selverkjennelse

«Kjenn deg selv» var det sokratiske slagordet. Augustin bringer noe nytt inn i selverkjennelsen: Botferdighet og tilståelse av egen svakhet og egne feilgrep. Det er dette som får Augustins «Bekjennelser» til å minne om eksistensfilosofi. Augustin legger vekt på livsvalg, skjebnevalg og ansvar for egne handlinger.

Studio Sokrates

Interesserte kan høre ukens utgave av Studio Sokrates her: Angrende synder