FILOSOFI FOR BEGYNNERE?

Jeg har lenge hatt en utfordring med å få min datter til å skjønne hva jeg er utdannet som og hva jeg jobber med. Barn er jo opptatt av slikt – hva deres foreldre gjør på jobb. Å si at jeg er «filosof» har ikke vært særlig oppklarende, selv om jeg har forsøkt å forklare og komme med eksempler. Jeg kan neppe klandre henne for dette. De fleste voksne jeg møter skjønner like lite av hva jeg holder på med. Ja, hva gjør en filosof, og hva er egentlig filosofi?

I skrivende stund er datteren min 10 år. Fortsatt er hun, som barn flest, en naturlig filosof: Undrende og nysgjerrig, spørrende og kritisk. Men det betyr altså ikke at hun har et særlig godt grep om hva filosofi er eller hva en filosof gjør. Derfor var den nylig oversatte boka Filosofi for begynnere kjærkommen. Kanskje kunne den bidra til å gi henne et bedre bilde av hva hennes mor holder på med? Kanskje kunne den gjøre filosofi interessant og stimulere til noen spennende samtaler og spørsmål? 

Hvem er «begynnere»? 

Filosofi for begynnere (2023) er en relativt kort innføringsbok, skrevet av Rachel Firth, Minna Lacey og Jordan Akpojaro. Boken ble først utgitt på engelsk i 2020 og er nå oversatt til norsk og utgitt av Memo forlag som en del av en hel serie av slike visuelle innføringsbøker om store temaer, som fysikk, psykologi og juss. Forlaget oppgir at boken passer fra 9 år og oppover og har gjort stor flid i å tiltrekke seg et yngre publikum med fargerike illustrasjoner og tegneserie-stil. Hver side har ganske lite tekst og gjør at det ser nokså overkommelig ut for denne målgruppen. 

Formålet med Filosofi for begynnere er å introdusere barn, unge og nysgjerrige «begynnere» til filosofi, samt å sette dem i stand til å selv benytte seg av filosofi i hverdagssituasjoner. Men umiddelbart etter å ha åpnet denne boken er jeg i tvil om en 9-åring vil kunne lese den på egenhånd, til tross for tiltrekkende farger og overkommelige tekst-seksjoner. Og ettersom min datter representerer det yngste sjiktet av målgruppen, bestemte vi oss for at det beste var å ta fatt på denne boka sammen.

Det var nok lurt, for selv om hun heldigvis er et optimistisk vesen, som tar utfordringer på strak arm, så er det ikke til å stikke under en stol at denne boken er vanskelig. Faktisk er jeg ikke helt sikker på hvem de mener denne såkalte «begynneren» er. Kanskje vil ungdomsskolebarn og oppover ha glede av denne utgivelsen og klare å lese den uten veiledning, men jeg har mest tro på at den kommer godt med for den som allerede har et ganske velutviklet vokabular. Men med en god dæsj veiledning i lesingen er det fullt mulig å komme gjennom den, for både små og store filosofiinteresserte. 

Bokas oppbygning 

Det skal sies at dette ikke er noen roman. Boken har derfor ikke den samme driven som eksempelvis Sofies verden. Likevel syntes den å lykkes ved å ha gjort et godt stykke arbeid med det visuelle. I fargerik tegneserie-stil får vi lese samtaler og se noen kjente filosofer. De tegnede karakterene representerer godt en mangfoldig verden, og i referanselisten finner vi at av hele 40 nevnte filosofer er 6 kvinner. Ikke optimalt, men forventningene til kjønnsbalanse i filosofiverden er så lave at denne lille prosenten nesten virker oppløftende.

I løpet av et par uker hadde vi kommet oss gjennom den sammen. Vi delte på å lese og tok mange pauser i lesingen hvor vi snakket og diskuterte om det vi hadde lest. Boken har tross alt ikke det enkleste språket. Flere vanskelige ord som «estetikk», «deduksjon», «erkjennelsesteori» og «premiss» gjorde at vi måtte stoppe opp – hva sier slike ord en 10-åring? I tillegg er boken noe preget av å være en oversettelse, hvor den engelske setningsoppbygningen skinner gjennom både her og der. 

Filosofi for begynnere strekker seg over 123 sider delt opp i 9 kapitler. Introduksjonskapittelet gir en slags oversikt over forskjellige filosofiske retninger og spørsmål, og forsøker å vise hvordan filosofiske spørsmål skiller seg fra andre type spørsmål. De neste kapitlene tar for seg disse retningene etter tur: 1) Kunnskap, 2) Sinnet, 3) Skjønnhet og kunst, 4) Gud, 5) Politikk, 6) Hvordan være god, 7) Tid og identitet, 8) Logikk og språkfilosofi, og 9) Meningen med livet.

Det er altså fullt mulig å velge seg ut noen kapitler som man er spesielt interessert i, uten å måtte lese hele boken. Vi valgte å lese alle kapitlene, men det ble fort tydelig hvilke som pekte seg ut som spesielt interessante og hvilke som ikke gjorde det. For eksempel ble kapittelet om kunnskap – til tross for at det vekket mye engasjement – litt for langt og komplisert. Er det nødvendig å gå så langt inn i definisjonsdiskusjoner om hvorvidt «velbegrunnet sann tro» gir viten? For fagfilosofen er det selvsagt viktig, men for «begynnere» holder det kanskje å gi noen eksempler på hvorfor dette er mer komplisert enn man skulle tro. Jeg skulle også likt å se at de klarte å knytte dette kapittelet i større grad opp mot vitenskap og utfordre leseren til å tenke over hva «vitenskapelig» egentlig betyr.

Kapittelet «Estetikk» ble ingen storfavoritt. Her var det rett og slett vanskelig å få henne til å engasjere seg for skillet mellom subjektiv og objektiv skjønnhet, samt spørsmålet om hva som skal regnes som kunst og ikke. Bedre gikk det når vi kom til kapittelet med tittel «Gud». Her kom det frem noen morsomme paradokser, som for eksempel: Hva vil det innebære å være allmektig? Kan noen som er allmektig lage en stein som ikke kan løftes, selv ikke av Gud? Hvis Gud ikke kan det, er Gud da allmektig? Og hvis Gud kan lage en slik stein, så vil det jo finnes noe som Gud ikke kan gjøre, nemlig å løfte steinen. Slike paradokser viser på en fin måte hvordan vi må tenke grundig gjennom begreper og ideer for ikke å falle ut i logiske brister og problemer.

Kapittelet «Politikk» ble også godt mottatt. Her var problemstillingene lette å relatere seg til. Spørsmål som «hva er likhet» og «hva er rettferdighet» er ikke fremmede spørsmål for 10-åringer. Men også her er det mange fremmedord, og vanskelige og kronglete forklaringer. Jeg måtte bistå mer enn jeg hadde sett for meg i lesingen, for det var slett ikke helt klart hva for eksempel «paternalisme» var ut ifra det som ble skrevet i boken. 

Kapittelet om «Hvordan være god» går gjennom utilitarisme, deontologi og dydsetikk. Her presenteres man også, selvfølgelig, for det kjente «sporvognsproblemet», med overskriften «test etikken din», uten at det er helt klart hva det er man faktisk blir testet på. Men man skjønner at det er store etiske problemer i verden, innen medisin eller i spørsmål om krig. Likevel kunne man kanskje ha funnet mer relaterbare problemer, og alt i alt føles det ikke som man sitter igjen med veldig konkrete måter å tenke om etiske dilemma på. Det skal sies at dette er et problem jeg føler går igjen i flere slike lærebøker, hvor etiske teorier blir presentert og det virker som det er helt opp til den enkelte å velge sin teori, uten at man får helt grep om hvordan man skal ta et slikt valg. Kunne man ikke heller ha presentert disse teoriene som perspektiver, som kan bidra til å løse forskjellige problemer på hver sin måte?

Over til «Tid og identitet» – ja, det raser av sted i denne lille boka, som skal gape over alle filosofiens grener på 123 sider. Og her begynner det virkelig å bli komplisert. Det starter med identitet og spørsmålet «hva gjør en ting lik en annen?». En teknisk utgreiing for tid, objekter og forandring: «Ved 14tiden fins det to biler, B1 og B2. Disse to bilene er kvalitativt identiske med hverandre. De er også nøyaktig like som den originale bilen, bil A. Men hvilken er numerisk identisk med A?». Dette måtte vi rett og slett hoppe over. Litt mer spennende ble det når boken tok for seg personlig identitet og videre tid, men også her ble det tidvis litt for vanskelig å bare lese. Det ble mange stopp for å forklare begreper og redegjørelser.

Det nest siste kapittelet har tittelen «Logikk og språkfilosofi». Her skal vi lære om bestanddelene i et resonnement; premisser og konklusjoner. Vi kan lese om deduktive og induktive resonnementer, sannhetsproblemer og betydningen av ord. 10-åringen er ikke veldig begeistret. Men til slutt – i det siste kapittelet – kommer vi til det «Store spørsmålet», erkefilosofispørsmålet, «Meningen med livet». Og dette engasjerer selvsagt godt. 10-åringen er med én gang med på spørsmålet – ja hvorfor er vi her? Er det en mening med universet? Kanskje er alt meningsløst, eller kanksje må vi skape vår egen mening?

Er ikke filosofi spennende?

Filosofi for begynnere er en morsom, leken og frisk bok. At den er så visuell, hjalp selvfølgelig med å få 10-åringen med på dette leseprosjektet. Men om dette er den beste boka for å få barn og unge til å interessere seg for filosofi, det er jeg heller tvilende til. Og jeg stiller meg rett og slett litt undrende til hvorfor det må gjøres så komplisert, og hvorfor man tror at farger og tegninger automatisk gjør dette spennende. Filosofi er spennende nok, helt uten tegneserier. 

Boken kunne med fordel ha gått litt roligere frem, og sikkert unnlatt noen av de mange perspektivene, teoriene og ideene til fordel for å gå litt grundigere innpå noen få. Og gjerne med litt mer aktuelle spørsmål, eksempelvis knyttet til klima, dyr, kjønn, kunstig intelligens, alternative fakta, personvern, mobilbruk, kultur osv. I tillegg savnet jeg tidvis at flere filosofer ble nevnt ved navn. Man blir selvfølgelig presentert for en liten snakkeboble av Platon og Sokrates her og der, men ellers blir man ikke særlig kjent med filosofene, foruten et oppslagsverk på slutten over berømte filosofer. 

Det er vanskelig å si hvem som vil ha best utbytte av denne boka, men vi hadde i alle fall en veldig fin stund sammen mens vi leste den. 10-åringen hadde neppe plukket opp denne boka uten motivasjon og hjelp, men med en del veiledning er det ingen tvil om at vi fikk snakket oss gjennom mange spennende tema og store spørsmål. Men jeg er ikke fullstendig sikker på hvem jeg ville ha anbefalt den videre til. Kanskje den blir for enkel for en student, kanskje for vanskelig for en ungdomsskoleelev? Samtidig – filosofi blir aldri feil, så det skader ikke å prøve.

- Hva synes du om boka da?, spør jeg 10-åringen.

- Den var ganske vanskelig, men jeg fikk jo mye hjelp, og da ble det ganske koselig. Favorittemaet var nok politikk, og jeg tror det jeg likte minst var kapittelet om skjønnhet.

- Forstår du bedre hva filosofi er nå?

- Tja, filosofi er mye forskjellig – og ganske vanskelig. Filosofi handler om å stille spørsmål og å prøve å svare på dem.

- Hva synes du er det mest spennende filosofiske spørsmålet? 

- Kanskje spørsmål om universet, mening og enighet.

- Tror du vennene dine kunne ha likt å lese den? 

- Jeg tror andre i klassen min kunne ha likt å lese boka. Og jeg synes at vi burde lære mer om filosofi på skolen. Det er jo faktisk veldig spennende og morsomt å lære om, selv om det var litt dumt at de ikke hadde med noe mer om dyr eller natur og klima. Det er jo veldig viktig nå.