TEKNOLOGISK «DIVERSITET» SOM LØSNING?

Siden de tidligste samfunn og frem til i dag har teknologiens omfang og innvirkning på menneskers liv endret seg enormt – både på godt og vondt. Ambivalensen er tydelig ved flere av dagens debatterte teknologier, – slik som kunstig intelligens, CRISPR, oljeindustri, ADHD medisinering – og mye mer. Disse endringene konfronterer oss med en lang rekke spørsmål, både om teknologiens vesen og hvordan vi kan imøtekomme utfordringene ny teknologi bærer med seg, uten å samtidig miste godene.

En av de mange stemmene som har tatt del i debatten, er filosofen Yuk Hui.^{1, 2} Hui er professor ved Hong Kong Universitet og avla sin doktoravhandling i filosofi ved London Goldsmiths College, og har bakgrunn i ingeniørfag. Denne blandede erfaringen både med vestlig og østlig teknologi-filosofi, og teknisk bakgrunn innen ingeniørfag, skiller perspektivene han fremmer fra mange av de andre engasjerte i debatten.^{3, 4} 

Boken i korte trekk

Boken Teknodiversitet er kort – på om lag 200 sider – og består av en samling dagsaktuelle refleksjoner over hvordan utviklingen av teknologi og verdenshistorien forenes, og hvilke konsekvenser det har spesielt nå, i en tid kjennetegnet av store endringer. Boken er oversatt til norsk av Anders Dunker og utgitt av EXISTENZ forlag.⁵ Den består av en kort introduksjon, etterfulgt av åtte uavhengige essays: (1) «Om de ny-reaksjonæres ulykkelige bevissthet», (2) «Kosmoteknikk som kosmopolitikk», (3) «Hva begynner når opplysningen tar slutt?» (4) «Hundre år med krise», (5) «Maskin og økologi», (6) «Begrensning og tilgang», (7) «Om den kunstige intelligensens grense», og (8) «For en planetær tenkning».

Essayene kan alle sies å være samlet rundt Hui sitt begrep om «teknodiversitet». Samtidig blir også flere ulike temaer, fagområder og tenkere behandlet. Dette gjelder fagområder som teknologiens, politikkens, estetikkens, og bevissthetens filosofi, innenfor både vestlig og østlig intellektuell tradisjon. Det innebærer også temaer som global oppvarming, demokratiske utfordringer, kunstig intelligens, geopolitikk, og transhumanistisk ideologi, samt tenkere som Konfutse, Martin Heidegger, Joseph Needham, Bernard Stiegler, og Marvin Minsky (for å nevne noen av de mange). Men hva er egentlig «teknodiversitet»?

Hva er teknodiversitet?

Teknodiversitet er det mest fremtredende begrepet i Hui sin bok og sikter til ideen om at teknologi som fenomen er kjennetegnet av diversitet fremfor enhet. Først og fremst innebærer dette en avvisning av flere ulike (og gjerne vestlige) forestillinger, slik som at all teknologi deler en universell enhetlig «essens», utgjør et verdinøytralt fenomen, kan løsrives helt fra sine omgivelser, og at det utvikler seg lineært gjennom historien.⁶ Denne kritikken av «tradisjonell» teknologifilosofi er ikke original – vi har sett samme kritikk fra spesielt STS-feltet i mange år, men Hui tar dette videre og fokuserer oss inn på hvordan teknodiversitet også handler om å forsvare visse forestillinger.

Forestillingene om teknologi som Hui fokuserer på er hvordan teknologi kjennetegnes av ulike lokale teknikker. Lokale teknikker er gjerne verdiladede, opererer i nettverk, og er uløselig sammenknyttet med de geografiske og kulturelle forholdene mennesker lever innenfor. Dette betyr også at ulike teknologier har forskjellige historier, som kan utvikle og endre seg i forskjellige retninger og mot forskjellige mål, uten at de nødvendigvis kan reduseres til hverandre eller at de skal forstås som å ha et felles innebygd telos. Samtidig så mener Hui at teknologier deler noen universelle trekk, blant annet at de alle utgjør en slags forlengelse av våre kroppslige og mentale organer. Likevel, teknologi kan ikke reduseres til dette og slike trekk vil også realiseres på ulike måter innen forskjellige kulturer.

Hui argumenterer derfor for at ressursene som har vært tilgjengelige for å utvikle teknologi, hvilke utfordringer mennesker har vært stilt overfor, og ikke minst rammeverket teknologi har vært forstått innenfor, har variert på tvers av ulike kulturer og omgivelser mennesker har levd i, et poeng Hui fanger opp i sitt begrep «kosmoteknikk». Men det er viktig å poengtere at for Hui, så er teknodiversitet en ontologisk påstand om teknologiens vesen og menneskets relasjon til den, fremfor bare en antropologisk observasjon av at teknologisk mangfoldighet finnes. På den måten kan vi si at teknodiversitet også er en tese om hvilket symbiotisk forhold som evolusjonært har utviklet seg mellom mennesker, teknologi og omgivelser.

En fruktbar parallell for å understreke dette poenget, etter min vurdering, er måten ulike former for konstruktivisme innen ulike fagfelt forsvarer at språkene, følelsene og kulturene vi vokser opp med (og eventuelt lærer å kjenne gjennom livet) bokstavelig talt legger føringer for oss. Dette gjelder i form av hvordan vi kan erfare, forstå, og interagere med verden, fremfor bare å være ulike måter å beskrive det samme på.^{7, 8} På samme vis kan vi si at Hui forstår ulike kosmoteknikker som å simpelthen være forskjellige måter å leve i verden på.

Kan teknologisk-diversitet løse våre utfordringer?

Hui er ikke bare ute etter å gjøre en deskriptiv analyse av teknologiens kjennetegn. Han arbeider også normativt: Ved å påpeke teknologiens karakteristiske diversitet ønsker han også å identifisere og kultivere dette mangfoldet av teknikker fordi nettopp dette kan være med på å løse flere av utfordringene nye teknologier i dag stiller oss overfor. Men spørsmålet som melder seg her er både hvorfor og hvordan teknodiversitet kan være en slik løsning. 

Problemet, ifølge Hui, er at formen for teknologi som kom fra den europeiske vesten til Kina på attenhundretallet, samt spredte seg videre rundt i verden på dominerende vis, har fortrengt mangfoldet av teknikker og kun utgjør en bestemt form for teknologi – noe Hui signaliserer gjennom begrepet planetarisering.

På den måten representerer den «vestlige teknikken» kun ett sett av verdier og måter å konstruere, tenke om og eventuelt løse problemer. For Hui betyr dette at hvis vi virkelig ønsker å løse problemene denne formen for teknologi har stilt oss overfor, så kan vi ikke bare lete etter løsninger innenfor det samme rammeverket som har skapt våre problemer. Vi må identifisere og kultivere mangfoldet av mulige teknikker, noe han mener vil tilby oss ulike måter å tenke på. Teknologisk diversitet kan altså medføre andre tilnærminger til både problemer, løsninger, verdier og måter å interagere med omgivelsene på. Vi trenger, som han sier, «en fragmentering fremfor homogenisering av fremtiden».⁹

Men for Hui holder det ikke bare å hente ideer fra ulike lokaliteter, eller å gi dem større rom for å vokse frem. Vi må også se på forholdet mellom ulike lokaliteter, og konfrontere deres inkompatibiliteter og spenningsfelter mellom dem – slik som mellom vestlig og østlig tenkning, mellom tradisjon og det moderne, samt mellom kunst og vitenskap. Han betegner dette som tenkningens «individuasjon», og argumenterer for at det kan lede til ytterligere nytenkning i møte med våre utfordringer.

Teknodiversitet kan derfor tenkes analogt til biologisk og kulturelt mangfold. Både det biologiske og kulturelle mangfoldet i naturen gjenspeiler at det finnes en rekke måter å imøtekomme våre grunnleggende menneskelige behov på, samtidig som variasjon innenfor samme art og kultur vil være en styrke for overlevelse gitt de mange farene og utfordringene som kan inntre over tid.¹⁰ Diversitet – det være seg biologisk eller teknologisk, er med andre ord en god strategi, både fordi mennesker som art kan møte på flere svært ulike utfordringer (det være seg naturkatastrofer, pandemier, kriger osv.), men også fordi vi kan finne helt spesifikke løsninger i mangfoldet av teknikker, som kan være mulige å anvende på de ulike utfordringene som måtte inntre.

Styrker og svakheter ved boken

Hui behandler flere dagsaktuelle temaer i denne boken, både fagområder og tenkere, på en faglig solid måte og ofte gjennom et fargerikt språk, hvilket gjør boken aktuell og ofte til underholdende lesing. Samtidig klarer Hui også å bygge videre på, og forene innsikter fra både øst og vest, antikk og samtidige filosofiske tradisjoner. Det er sjeldent godt gjort. Ikke minst får han frem begrepet om teknodiversitet og implikasjonene det bærer med seg, noe som tilbyr oss lesere et plausibelt alternativ til flere forestillinger om teknologi som lenge har vært dominerende i vestlig intellektuell diskurs.

Likefullt savner jeg tidvis at Hui tydeligere identifiserer både utfordringene ved sitt eget begrep om teknodiversitet, og på samme vis peker på styrkene ved alternative posisjoner. Her bærer nok boken preg av å fremføre nytenkning og bikker derfor tidvis over i polemikk.

Det må også understrekes at Hui med hensikt har en krevende skrivestil, på godt og vondt, som kan minne om den vi finner hos Nietzsche. Dette gjør nok at mange lesere må belage seg på litt «arbeid» for å trenge gjennom og forstå bokens innhold.

Boken er likevel anbefalt lesning for alle som har interesse av de overnevnte temaene boken behandler. Dessuten er det fullt mulig å nøye seg med et utvalg av essayene, og da i ønsket rekkefølge. Men selv spesielt interesserte lesere må være forberedt på at bokens essays nok må leses grundig og flere ganger, hvis målet er å få med de mange nyansene Hui løfter frem. Likefullt er dette et arbeid som etter all sannsynlighet vil belønne leseren rikelig.

Noter

1. Hui, Yuk. (2022). Teknodiversitet. Existenz forlag, Oslo.

2. Hui har også skrevet en rekke andre bøker, antologier, redigeringsverk, og akademiske artikler om dette, samt andre temaer.

3. Vallor, S. (2022). Introducing the Philosophy of Technology. In: S. Vallor (Ed.), Philosophy of Technology. Oxford University Press.

4. Franssen, Maarten, Gert-Jan Lokhorst, and Ibo van de Poel, "Philosophy of Technology", The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Spring 2023 Edition), Edward N. Zalta & Uri Nodelman (eds.), https://plato.stanford.edu/archives/spr2023/entries/technology/.

5. For dem som er interessert i et supplement, så har Anders Dunker (bokens oversetter) gjort et veldig godt og langt intervju med Yuk Hui om temaet teknodiversitet, der flere av bokens vanskelige deler blir fremstilt på en mer forståelig måte. https://lareviewofbooks.org/article/on-technodiversity-a-conversation-with-yuk-hui/

6. Kurzweil, R. (2005), The Singularity is Near: When Humans Transcend Biology, Viking, New York, NY.

7. Prinz, Jesse J. (2012). Beyond human nature: how culture and experience shape the human mind. New York: W.W. Norton.

8. Barrett, L. F., & Russell, J. A. (Eds.). (2015). The psychological construction of emotion. The Guilford Press.

9. Han forstår historiske utviklingsprosesser som å være kontingente, noe som betyr at ting kunne utviklet seg på en annen måte enn det gjorde - noe som nettopp gir en mulighet for å gjøre ting annerledes teknologisk. Se Hui, Yuk. (2023) Sketch of an Axiology of Contingency, Angelaki, 28:3, 163-171, https://doi.org/10.1080/0969725X.2023.2216558

10.  LeDoux, J. E., & Sorrentino, C. (2019). The deep history of ourselves: The four-billion-year story of how we got conscious brains. Viking.