Eksemplaritetens retorikk

BOKOMTALE: Hva er eksemplaritet? Hvordan skal vil forstå eksemplets makt? Og hva skjer med eksempler når vi trekker kjønn inn i diskusjonen? Det er dette Anne Eriksen, Ellen Krefting og Anne Birgitte Rønning undersøker i Eksemplets makt.

Av Anne Helness, universitetslektor i idéhistorie ved IFIKK, Universitetet i Oslo.

I Eksemplets makt har forfatterne med seg en rekke kjente forskere: Christine Amadou, Eivind Engegretsen, Hilde Bondevik, Lise Camilla Ruud, Anne Kveim Lie, Tove Pettersen og Kirksti Malterud. Resultatet er blitt en bok som undersøker forholdet mellom Kjønn, representasjon og autoritet fra antikken til i dag nettopp gjennom å diskutere sentrale eksempler og eksemplaritet på en rekke ulike felter innenfor idéhistorien.

Mange funksjoner

Redaktørene definerer eksempler som noe som benyttes for å kommunisere med. Eksemplet inngår med andre ord som en retorisk strategi for å overbevise og er blitt anvendt innenfor en lang rekke ulike felter. Eksemplet er på en og samme tid både allment og partikulært og deri ligger dets makt. Ved «å peke ut av språket» knyttes det partikulære sammen med det allmenne, og eksemplet «skaper en lenke mellom noe underordnet og noe ordnet, […] knytter del til helhet, det konkrete til det abstrakte» (s. 9). Samtidig har eksemplet mange funksjoner; det kan tjene til illustrasjon, som bevis, mønster eller forbilde; det kan være pragmatisk (som hos Aristoteles) eller normativt (som hos Platon). Disse forskjellige bruksmåtene skyldes ikke minst at eksemplets «funksjon er å fremstå som virkelighet eller natur» (s. 9–10).

Det som gjør at eksemplene fungerer effektivt er at de «de tilslører at de er valgt, formet og skåret til i henhold til det som er målet med kommunikasjonen» (s. 10).

Men eksemplene kan også endre seg med gjenbruk og over tid gå fra å være pragmatiske til å bli normative. Tiden kan nemlig gi dem autoritativ kraft. Det teoretiske perspektivet som alle bokens bidrag bygger på er hentet fra eksempelteoretikerne John D. Lyons’ bok Exemplum: The Rhetoric of Example in Early Modern France and Italy (1989) og Alexander Gelleys introduksjon til Unruly Examples: On the Rhetoric of Exemplarity (1995).

Fra sosialt til biologisk kjønn

I forhold til kjønn og eksempler viser boken frem et mangfold av ulike forståelser av kjønn knyttet til fysiske manns- og kvinnekropper, roller, identiteter, symboler og iscenesettelser, fremfor å knytte kjønn til dagens snevre forståelse i form av to biologiske kjønn ( sex ) eller to sosiale kjønn ( gender ). I stedet for å la moderne kjønnsteorier danne bakteppe for diskusjonene av kjønn og eksemplaritet har forfatterne valgt et historisk perspektiv som de henter fra medisinhistorikeren Thomas Laqueurs klassiske verk. I Making Sex: Sex and Gender from the Greeks to Freud (1990) lanserte Laqueur en modell for å forstå forskjellen mellom moderne og tidligere kjønnsforståelser, det han kaller henholdsvis ettkjønnsmodellen og tokjønnsmodellen.

Ifølge ettkjønnsmodellen var det bare ett biologisk kjønn i og med at kvinnelige genitaler ble forstått som en underutviklet variant av mannlige genitalier. Mann og kvinne var først og fremst to forskjellige sosiale roller som de to variantene av mennesket innehadde.

Det er først i opplysningstiden at dette synet gradvis begynner å gi tapt for tokjønnmodellens forståelse av mann og kvinne som to ulike biologiske og diametralt motsatte arter, og menneskets vesen eller essens endres fra først og fremst å være knyttet til sosialt kjønn til først og fremst å være knyttet til biologisk kjønn.

Med dette i bakhodet undersøker så bidragsyterne konkrete, empiriske tilfeller opp gjennom historien på hvordan menns og kvinners liv benyttes som eksempler til etterfølgelse. I og med at ettkjønnsmodellen rangerer den fullkomment utviklede mannen høyere i hierarkiet enn den underutviklede kvinnen, spør man seg hva som skjer når kvinner trekkes frem som eksempler. Blir de et eksempel bare for kvinner, eller blir de også et eksempel for mennesket rent generelt, slik mannlig eksempler ble forstått? Med andre ord hva skjer når eksempler kjønnes, og motsatt hva skjer med «kjønnskategoriene når de settes inn i en eksempel rasjonalitet»? (s. 17)

Kvinnelige moteksempler

Denne leser merket seg særlig to bidrag: Tove Pettersen tar i sitt bidrag opp feministenes bruk av moteksempler for å avvise en normative kvinnelig eksemplaritet. Det som gjør dette bidraget spesielt interessant, er at hun problematiserer det at man i dagens moralfilosofi har gjeninnført en form for ettkjønnsmodell gjennom å fjerne ”kjønnsdelt eksempelbruk” og snakke i et ”kjønnsnøytralt språk”, noe som tilslører det faktum at det som tradisjonelt har blitt oppfattet som mannlige verdier er blitt normen for begge kjønn (s. 239).

Pettersen viser videre hvordan den feministiske etikkens moteksempler søker å løfte den tradisjonelle universelle etikken fra det eksepsjonelle til det dagligdagse ved å ta utgangspunkt i kvinners erfaring for å utvikle gode normative eksempler for både menn og kvinner.

Christine Amadou fokuserer på Tekla, som sies å være en kvinnelig helgen som fulgte apostelen Paulus på hans reiser. Det er imidlertid enighet i dag om at Tekla antakelig er en oppdiktet person. I den kristne eksempelsamlingen, som blant annet består av helgenfortellinger, har Tekla evnet både å være et eksempel til etterfølgelse som eksemplarisk kristen og et skrekkens eksempel på hvordan kvinner ikke skulle opptre – og det er dette paradokset som Amadou utforsker på en opplysende måte.

Rik eksempelflora

Bidragsyterne henter sitt materiale fra en rekke ulike felter og sjangere: helgenvitae, medisin, epistemologi, nasjonsbygging, tidskrifter, etikk og politikk. Samtidig som eksemplene spenner i tid fra det første århundret til vår egen tid.

Sett under ett bidrar Eksemplets makt nettopp med en rik flora av eksempler som understreker hvor vanskelig det har vært og fortsatt er å unndra seg eksemplets makt og dets retoriske kraft. Med sitt fokus på kjønn bidrar verket dessuten til å illustrere den vedvarende kraften i de kjønnede eksemplenes eksemplaritet.