Anthistenes

STUDIO SOKRATES: Anthistenes grunnla den kyniske skolen i antikken. Sokrates var kritisk. Da Anthistenes kledde seg i kappe av simpleste sort og kun bar på en stokk og en pung for å markere avstand til velstående athenere, sa Sokrates: «Jeg ser forfengeligheten tvers i gjennom kappen din, Anthistenes.»

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Fiender

Med bemerkninger som denne skaffet Sokrates seg fiender. En av dem ble Anthistenes. Han bodde i Pireus, havnebyen ti kilometer utenfor Athen. Anthistenes kom daglig til agora under Akropolis for å høre på Sokrates. Han var en svoren disippel, helt til han en dag brøt med mesteren og stiftet sin egen filosofiske skole. Fra den dagen av var de to fiender.

Anthistenes ble en av anklagerne som fikk Sokrates stilt for retten og dømt for å dyrke falske guder og for å forføre ungdommen. Anthistenes grunnla sin egen lærestol og måtte finne lokaler et stykke utenfor byen siden han var uekte avkom etter en athensk borger og en slavekvinne. Han slo seg ned ved Cynos-Argos, Kynosargen de raske hundene. Derav navnet kyniker

Rebell

Anthistenenes kan ha vært en rebell. Han hadde møtt sofisten Gorgias og var imponert over hva Gorgias utførte bare ved hjelp av ord og talekunst. Både Platon og Aristoteles omtaler Anthistenes som utdannet, halvskolert og enkel. «Anthistenes kjemper forgjeves mot dialektikkens vanskeligheter», skriver Platon.

Men Anthistenes ble en bra polemiker, og han brukte talegavene sine til å kritisere storborgerskapet. Det blir man jo ikke populær av å gjøre. Han ønsket ikke å bruke sine kunnskaper til å skaffe seg rikdom, slik sofistene gjorde – eller til å uttrykke seg utilgjengelig og distingvert (eller slik at bare de fornemme kunne forstå), slik Parmenides, eller Platon på sitt mest dialektiske, gjorde. Han ville derimot opplyse folk.

Karl Popper

Filosof Elin Svenneby holder fram denne tanken i Studio Sokrates:

Jeg lurer på hvorfor Antisthenes forsvant i våre filosofihistoriske framstillinger? Karl Popper skriver utførlig om Antisthenes i sin bok The open society and its enemies (1945) og går der inn på Aristoteles’ raseri når han kaller Antisthenes udannet og ulærd – fordi han ikke vil gå med på kontradiksjonsprinsippet eller at det er en forskjell på å si noe sant og noe usant. Noen kaller Antisthenes den første nominalist («navnet kom etterpå» ), men det vil ikke Popper gå med på.

Anbefales!