De nølende romerne

Hvorfor var romerne nølende og inkonsistent i møtet med grekerne? Et innlegg på den ypperlige Masterbloggen foreslår mulige forklaringer.

Historikeren Ann-Charlott Sommer-Ekelund skisserer tre grunner til at romernes oppførsel overfor grekerne skilte seg fra imperiets atferd andre steder:

1) Romerne oppførte seg atypisk overfor grekerne, på grunn av ett mindreverdighetskompleks, utviklet gjennom en kulturell takknemlighetsgjeld. Gjennom århundrer med kontakt med grekere i Magna Graecia, og deres moderbyer på det greske fastland, var både romersk kultur og sivilisasjon blitt gjennompreget av den greske. De leste og snakket gresk, de regnet greske helligdommer som helligdommer for sine guder, bare ved andre navn, og de adopterte og tilpasset de greske mytene til sitt eget panteon. Grekerne var bedre på kunst, retorikk, filosofi, drama og litterære tekster. Det greske var kulturelt sett satt på en pidestall av romerne. […]

2) Romerne oppførte seg så atypisk overfor grekerne på grunn av deres amicitia/clientelae konsept. Konseptene clientelae og amicitia. Vennskap var en grunnleggende del av den romerske sosiale struktur på grunnivå. Da romerne utvidet sitt rike og måtte danne en utenrikspolitikk, ble denne grunnleggende strukturen på mikronivå, utvidet til å fungere på makronivå. Dermed, i følge romerne, var krigshandlingene i Hellas kun for å hjelpe deres amici, deres venner, med bekjempe sine fiender. […]

3) Romerne oppførte seg så atypisk overfor grekerne på grunn av store indre politiske stridigheter. Det var to hovedretninger innen det politiske Roma, og kampen dem imellom gjorde at man var nølende i forhold til en økt ekspansjon østover. Noen ønsket å ekspandere, mens andre ønsket å konsolidere de territorier de hadde.

(Vår utheving.)

Les hele teksten her.