Tidsskrift
PSYKOANALYSEN I NORGE
I hundre år har psykoanalysen vært en populær og innflytelsesrik idéstrømning i norsk kultur. Siste nummer av Arr – idéhistorisk tidsskrift kaster lys over uutforskede sider ved denne historien.
Opprinnelig lanserte Sigmund Freud (1856–1939) en vitenskapelig teori og metode for behandling av psykiske lidelser. Men hans tanker om det ubevisste, driftene og prosessene i sjelslivet fikk stor betydning for samfunnsdebatt, kunst og litteratur – også i Norge. Likevel har viktige deler av denne historien fått lite oppmerksomhet. Et mål med denne utgaven av Arr er å avdekke noen av de mindre kjente sidene ved psykoanalysens historie i Norge.
Artiklene i nummeret viser blant annet hvordan Freuds tanker virket inn på norsk kunst, teologi, feminisme og reklame. Samtidig har vi lagt vekt på at psykoanalysen representerer en profesjon og en bevegelse. Vi vil vise at psykoanalysens historie også handler om pionerer innen norsk psykiatri og psykologi, og om betydningsfulle fagmiljøer som har forvaltet tradisjonen etter Freud.
Hovedartiklene i nummeret
- Hilde Bondevik: Ragnar Vogt om hysteri – før og etter møtet med Freud
- Ragnar Vogt: Psykiatriens Grundtræk (1905 og 1909) og Nogen hovedlinjer i medicinsk psykologi og psykiatri (1923)
- Håvard Friis Nilsen: Da psykoanalysen ble en profesjon. Kampen om den skandinaviske avdeling av IPA 1930–1934
- Pål Repstad: Tre teologer om psykoanalysen
- Julie Knoff Smith: Psykoanalysen i norsk billedkunst
- Solveig Aareskjold: Freud i forteljinga
- Synnøve Lindtner: Psykoanalyse og seksualitet i det norske kvinnetidsskriftet Sirene
- Sissel Myklebust: Freud i markedsforskning og reklame
- Sverre Varvin, Svein Haugsgjerd, Kari Holm, Egil Hundevadt, Tor Jakob Sandvik, Tove Kjersti Kjølseth og Jon Sletvold: Freudianismens forvaltere. Psykoanalytiske fagmiljøer i Norge
- Kjell Madsen: Ubehaget ved sivilisasjonen. Thomas Mann og et fiendebilde fra det 20. århundre
