Tidslinjer

BOKNYTT: Hvilken verdi har egentlig årstallslister i bokform?

Tidslinjer; ideenes historie fra Homer til Aasen (2009) får hard medfart i siste nummer av Arr – idéhistorisk tidsskrift.

Tidslinjer er en oversiktsbok som lister opp hendelser, personer og begreper etter årstall. Stoffet er organisert i kategorier: filosofi og teologi; litteratur; kunst, arkitektur og musikk; vitenskap og teknologi; politikk og samfunn. Slik skal man kunne se hva som skjer innen de ulike feltene på omtrent samme tid. Som anmelder Per Strømholm påpeker, har forfatternes arbeid i stor grad bestått av seleksjon, organisering og komprimering av materialet.

Som helhet kan resultatet sammenliknes med kapellanens frokostegg, delvis bra. Best er kolonnene for filosofi og litteratur med et visst forbehold for de teologiske innslagene. […] Kunst og musikk kommer også rimelig godt ut, i hvert fall etter om lag 1050, men tynnere kommentarer og en del merkelige valg antyder grunnere kunnskap på dette området. Det som står om arkitektur er en stor skuffelse; jeg har knapt funnet en eneste interessant merknad, men derimot flere feil, en mengde rare formuleringer og et utall av mangler.

Strømholm gir flere eksempler på feilaktige opplysninger og tvilsomme oversettelser av verk, navn og steder. I konklusjonen setter han imidlertid spørsmålstegn ved slike årstallsoversikter overhodet. For hvor blir det av sammenhengene?

Det kan muligens være greit å vite at i 1897 oppdager Eduard Buchner «den kataltiske [sic] virkningen av zymase, et enzym som katalyserer glykolyse» og Pissarro maler sitt «Montmartre», bare året etter at Bergson utgir Matière et mémoire og rett før allmenn stemmerett for menn innføres i Norge, men det leder knapt til noen dypere innsikt.

Det finnes flere slike bøker som lister opp historien i tabeller. Men man kan kanskje ofte konkludere slik Strømholm gjør når det gjelder Tidslinjer: «Den registrerer bare det som har skjedd, ikke hva det betyr».