Aspasia

Hun må ha løftet litt på kjortelen og vist fram de smale anklene sine til Perikles. Filosofihistorikere med fantasien i orden forteller at Aspasia var atten eller nitten da hun kom som slave med båt til Pireus. Den allmektige Perikles, herskeren i Athen, falt pladask for henne.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Kurtisane og koldjomfru

En kurtisane er elskerinnen til en rik mann. Aspasia omtales ofte som kurtisane, men hun var nok mer enn elskerinne. Det fortelles at fiffen i Athen sendte hustruer og døtre til Perikles hus for at de skulle lære kunsten å drive et hjem. Perikles selv hadde akkurat gått i bresjen for at athenerne skulle lage seg en lov som forbød ekteskap mellom greske menn og innflytterkvinner. Uten å ane at loven kom til å ramme ham selv. Knallhardt.

Men det ga han farsken i og tok Aspasia hjem til sitt hus da hans første kone døde. De fikk barn sammen også, en sønn de kalte Perikles. Det ble det folkesnakk og fiendskap av, naturligvis. Mange av Perikles’ politiske motstandere hakket på Aspasia når de mente Perikles – resultatet ble anmeldelse og rettssak. Hun var ateist og horemamma, het det i anklagen.

Perikles forsvarte henne selv. Med tårer i øynene. Aspasia ble frikjent.

Sokrates og Aspasia

Vi kjenner tre kilder som forteller om Sokrates virke i Athen: Platon, Xenofon og Aristofanes. De samme tre nevner også Aspasia. Komediedikteren, eller «skandalejournalisten» Aristofanes er frekk, naturligvis: Aspasia var bordellmamma og ordnet med damer og underholdning til guttene som kom på besøk til Perikles. Det gjorde jo Sokrates.

Men siden Aspasia ikke var fra Athen, var hun ikke underlagt lovene som gjaldt athenske jenter. De måtte nemlig holde seg innendørs, eller «I sit my House» som ei jente svarte meg en gang jeg besøkte den greske øya Skyros og spurte hva hun skulle gjøre når hun gifta seg. I sit my house. Damer skulle passe huset.

Skattebetaler og rådgiver

Det nærmeste en kvinne i kunne komme til det vi forstår som en fri kvinne, var hvis hun kunne bli hetære. En hetære kunne være en bordellmamma, men hun kunne også være profesjonell underholder på høyeste nivå, elskerinne, gjerne med utdannelse. En hetære betalte skatt og kunne ta del i det offentlige liv i Athen.

Aspasia og Perikles elsket hverandre. Noe annet er ikke mulig å tro hvis man ser på de sparsomme kildene vi har å bygge på. Det er ytterst sjelden vi hører at kvinner har en stemme i det hele tatt i antikkens Hellas. Men Aspasia skal ha skrevet enkelte av talene Perikles holdt, og når Sokrates påstår at «også kvinner kan ha dygd» (Republikken, 353b) er det ikke umulig at Platon tenkte på Aspasia da han skrev replikken.