Babes in Boyland

Jeg var sytten i 1959. Utvist fra skolen. Farga håret svart og rømte hjemmefra. Detektiven som stefaren min sendte, fant meg på ungdomsherberge i nærheten av Times Square. Med Kerouacs On the Road og Ginsbergs Hyl planla jeg min nye karriere som utstøtt.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Times Square 1959

Times Square virket som en gedigen fest. En fest for alle som ikke var invitert andre steder. På Times Square fikk du kick av å være anonym. Times Square var stedet alle utstøtte kom til for å hyle.

Det er Ann Douglas som mimrer om ungdomstiden i New York. Som man skjønner var de utstøtte, «beats», spennende, tiltrekkende og uendelig mystiske. Kunst, frihet og brorskap var oppskrifta på et annet liv. Et liv uten tilslutning til the establishment – uten tro på at man kan skape fred på jord med våpen og atombomber.

Musene

Man kan skille mellom kvinnene i beatgenerasjonen: De som ble diktere og kunstnere og de som befant seg i orkanens øye, som var kjærester med Kerouac, Ginsberg, Neal Cassady og William Burroughs. De siste, tror jeg, var «Babes in Boyland» og betalte en høy pris for kjærligheten de investerte i guttene.

Joan Vollmer Adams var kjæresten til William Burroughs. Hun ble misbruker og døde da Burroughs skulle leke Wilhelm Tell og skyte et vodkaglass fra hodet hennes. Han bommet.

Carolyn Cassady var gift og fikk tre barn med Neal Cassady. Carolyn har slått seg ned utenfor London, England. Edie Parker, Jack Kerouacs første kone. Joan Haverty Kerouac, Jacks andre kone og mor til Jack Kerouacs datter Jan Kerouac og endelig Gabrielle Kerouac Jacks mor. Disse kvinnene finner man igjen i Kerouacs forfatterskap. Historien om dem er lite flatterende for beatgutta.

Joan Haverty

Her er et av mange eksempler: Jack og Joan var gift og bodde sammen med Jacks mor Gabrielle i West 20th Street, Manhattan. Jack skrev på On the Road og Joan jobbet dobbelskift formiddag og ettermiddag for å holde hjulene i gang. En kveld kommer hun sent hjem, sliten og utkjørt. Jack er småfull og sutrer. Han vil ha kake. Om hun kan bake en kake til ham.

Ikke faen. Joan går og legger seg. Men hører Gabrielle subbe med tøflene ute på kjøkkenet. Etter en halvtime dufter det av kake i hele huset. Jack fikk kaka si. Joan fikk nok og flyttet. (Gerald Nicosia Memory Babe.)