Forskning
Begreper som praktiske verktøy
MASTER: Hva avgjør om en begrepsanalyse er god eller riktig? Sigurd Jorem argumenterer i sin masteroppgave for at man bør vektlegge normer knyttet til begrepsanalysers praktiske nytte – heller enn at de uttrykker en sannhet om det analyserte begrepet.
I samarbeid med Masterbloggen presenterer Salongen aktuelle masteroppgaver i filosofi. Ingrid Grønli Åm er Masterbloggens fagredaktør for filosofi og idéhistorie.
Tradisjonelle begrepsanalyser
I masteroppgaven tar Jorem utgangspunkt i tradisjonelle begrepsanalyser, som gir såkalte nødvendige og/eller tilstrekkelige betingelser for å anvende et begrep. En tradisjonell oppfatning av begrepsanalyser går ut på at de er riktige dersom de uttrykker en sannhet om det analyserte begrepet og at de er uriktige dersom de feiler i det.
Et eksempel Jorem trekker frem er en analyse av årsaksbegrepet, som bruker begrepet om påvirkning i anvendelsesbetingelsene. Det vil være en såkalt sirkulær analyse, fordi det analyserte begrepet blir analysert med seg selv, eller med begreper som på et vis allerede forutsetter det. Analysen fremmer ikke forståelsen vår av hva det vil si at noe er en årsak, den utlegger bare noe vi allerede vet.
Selv om en slik analyse sier noe sant om årsaksbegrepet, tilfredsstiller den ifølge Jorem ikke et minstekrav vi må kunne stille til en begrepsanalyse: At den fremmer forståelsen vår av det analyserte begrepet.
Normer for begrepsanalyse
Jorem mener at de praktiske formålene vi har med begreper, som å opparbeide forståelse, kunnskap og forklaringsevne, bør gi opphav til en mengde normer som vi kan dømme begrepsanalyser etter. Og han mener at det er en stor mengde normer som er blitt feilaktig neglisjert i den filosofiske debatten. Disse kjennetegnes først og fremst ved at de knytter seg til begrepsanalysers praktiske verdi.
En av disse normene mener Jorem bør være nettopp det ovenstående eksempel feiler i: å gi oss en bedre forståelse av begrepet. Begreper er først og fremst praktiske verktøy. Vi forstår oss ikke på noe uten å ta begreper i bruk.
Jorem argumenterer derfor for at analyser bør bidra til å gjøre begreper mer skikket for det vi trenger dem til.
Mulighet for revisjon
Hvis begrepsanalyser skal ha nytte for oss, bør de dessuten kunne være revisjonistiske, mener Jorem. Det vil si at begrepsanalyser kan gi anvendelsesbetingelser som ikke matcher det analyserte begrepet perfekt, men likevel ikke feile som analyser.
Hvis det føranalytiske begrepet ikke er godt nok egnet til de oppgavene vi har begrepet for, bør det være en rettmessig jobb for en analyse å skjerpe begrepet slik at det tilegnes et innhold som er bedre skikket til å gjøre de oppgavene. I for eksempel empiriske vitenskapers operasjonalisering av enkelte begreper kan det hende at det analytiske begrepet skiller seg fra det føranalytiske begrepet. Det kan være uskarpheter i de føranalytiske begrepene som analyser bør gå på tvers av for å komme frem til et begrep som er mer anvendelig.
Derfor mener Jorem at begrepsanalyser kan være syntetiske; at man kan skape nye begreper i analyse.
Det vil alltid være et gradsspørsmål om hvor mye overensstemmelse det er mellom det analytiske og det føranalytiske begrepet. Slik plasserer Jorem seg i en produktiv posisjon mellom den tradisjonelle oppdelingen i kontinental og analytisk filosofi og henter det beste fra begge sider.
Les mer om Sigurd Jorems masteroppgave på Masterbloggen