Fanget i fortvilelsen

Fortvilet å ville være seg selv – eller fortvilet å ikke ville være seg selv! Hva betyr dét? Det er bare én tenker som kan skive sånn: Søren Kierkegaard.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Fastlåst i ufriheten

En stund med Søren Kierkegaards tekster kan få selv den mest «fjellfaste» til å vakle. Hva betyr det å «ikke ville være seg selv»? Filosof Bjørn Holgernes kan hjelpe oss et stykke på vei (fra boken Selvets gåte, 2007, s. 91):

Det er jo slik at vi noen ganger ikke mener det vi sier så veldig inderlig. Samtidig kan det jo være at den vi snakker med tar oss ytterst alvorlig. En slik situasjon kan kaste lys over Kierkegaards poeng: Et menneske som er fortvilt, som altså tviler for mye, blir på et vis «seg selv nok». Holgernes

Han henvender seg kun til seg selv og er ikke lenger i stand til å tale med andre eller å lytte, til tross for at det på overflaten kan se ut som om en kommunikasjon finner sted.

Derimot blir han stadig flinkere til å mime empati og interesse for sine medmennesker, slik at han på troverdig vis kan bli værende i et forhold til de mennesker det passer ham å ha som bakgrunn for sin egosentriske livsutfoldelse. Å kalle denne væremåten fri og uavhengig er grunnet i en dyp uvitenhet om hva som her egentlig går for seg.

Kjenner du deg igjen?

Et annet alen av samme stykke oppstår for Kierkegaard når vi fortvilet «vil være oss selv». Jeg synes dette poenget er lettest å kjenne igjen når vi tenker på hvor sterkt vi moderne mennesker holder fast på at vi vil være selvdefinerende: «Jeg kan ikke tro på Jesus fordi det er jeg og min definisjon av menneskets liv under stjernehimmelen som er den riktige.»

Denne «kullsviertroen» på at det er «ens eget» som er det gyldige kaller Kierkegaard for «fortvilet at ville være sig selv». Det er som å si at «atombomben er vel og bra, men den passer ikke her hos oss på Øvre Singsaker». Man har ikke forstått hva det er som står på spill.

Begge disse «eksistensielle posisjonene» hindrer oss i å leve ekte og fritt, mener Kierkegaard. Det motsatte av fortvilelse er å tro. Eller med et Kierkegaard-sitat i Holgernes’ bok: «Synd er ikke Kjød og Blods Vildhet, men er Aandens Samtykke deri» (s. 37)

Den som vil høre siste utgave av Studio Sokrates kan klikke her: Fanget i fortvilelsen