Dataspillenes filosofi

Antologien The Philosophy of Computer Games, redigert av John Richard Sageng, Hallvard Fossheim ¹ og Tarjei Mandt Larsen, ble nylig gitt ut på Springer forlag. Utgivelsen er resultat av et mangeårig internasjonalt arbeid for å etablere et felt for filosofiske problemer som oppstår i forskning på dataspill. Teksten er skrevet av John Richard Sageng.

Med dataspillenes utbredelse utvides våre normale omgivelser med formgitte handlingsrom, erfaringer og verdener. Dette gjør dataspill forskjellig både fra ikke-interaktive medier på den ene siden, og fra tradisjonelle abstrakte spill som fotball eller sjakk på den annen. Dataspill kan derfor sies å gi opphav til forholdsvis nye meningsstrukturer som på godt og vondt definerer nye grunnerfaringer for deltakerne.

De filosofiske spørsmålene de reiser er viktige å adressere for å forstå deres rolle og betydning, og ikke minst fordi de mer allment peker mot problemkomplekser som ligger latente i en samfunnsutvikling formet av kommunikasjonsteknologi.

Målsetninger

Hvilke målsetninger har så en slik spesialfilosofi og hvilke typer problemer bør den ta opp til diskusjon? Man kan si at dataspillenes filosofi har en todelt begrunnelse og målsetning.

I likhet med kjemiens, sportens, litteraturens eller filmens filosofi, er en spesialfilosofi rettet mot dataspill påkrevet for å undersøke de nøkkelbegreper som benyttes av forskning på fenomenene. I forskning på dataspill er dette begreper som virtualitet, simulering, spillregel, fiksjonalitet, identitet, immersjon, spillrom og lek/alvor.

Dataspillene gir også opphav til nye kontekster, problemer og eksempelmateriale for tradisjonell filosofi. En dataspillfilosofi bør derfor ha som mål å gi nye innfallsvinkler til etablerte emner som handling, spatialitet, representasjon, virkelighet, persepsjon og moralske normer.

Problemstillinger

Et eksempel på en problemstilling som blir tatt opp i The Philosophy of Computer Games er identitetsforholdet mellom spilleren og hennes avatar. Et av bidragene gir en fenomenologisk analyse av dens rolle som mediator for kroppens tilstedeværelse i et simulert rom. Et annet bidrag argumenterer for at avataren må anses som å ha grunnleggende moralske rettigheter som frihet og verdighet fordi den utfører målrettede handlinger.

Et metafysisk spørsmål som står sentralt i boken er virkelighetsstatusen til de handlinger en spiller utfører og til de objekter hun interagerer med. Tre helt ulike tilnærminger til dette spørsmålet blir utforsket: 1) En tradisjonell fiksjonalistisk tilnærming hvor de betraktes som forestillinger uten virkelig referanse. 2) En eksternalistisk analyse som argumenterer for at spillerens autonomi medfører at den representasjonelle rollen til objektene oppheves og at de følgelig er helt reelle hendelser og objekter. 3) En analyse som fremholder at de er abstrakte intensjonale størrelser.

Under utvikling

Dataspillfilosofi er enda i støpeskjeen. Det er med andre ord vanskelig å forutse hvilke spørsmål og innfallsvinkler som vil bli sentrale i den videre utviklingen av dette feltet.

Et grunnspørsmål som må avklares er utvilsomt hva slags type fenomen dataspill er. En fiksjonalistisk tilnærming tar utgangspunkt i at dataspill, som litteratur og film, er en form for kommunikasjon, og dersom den vinner frem vil den bringe dette feltet i retning av tradisjonell estetikk. Det at dataspill dreier seg om handling snarere enn kommunikasjon kan imidlertid indikere at dens problemer heller vil ha karakter av å være transponeringer av filosofiens tradisjonelle spørsmål innen flere emner. Anvendt på konstruksjonen av kunstige motivasjonssystemer oppstår nye spørsmål – eller rekontekstualiseringer av gamle – innen sinnsfilosofi, erkjennelsesteori, metafysikk eller etikk.

Videre lesning

Mer informasjon om aktiviteten på dataspillfilosofifeltet er å finne på nettstedet gamephilosophy.org. Der kan man blant annet finne videopptak og foredragsmanus fra seks internasjonale konferanser. Tidsskriftet Technology and Philosophy arbeider også med et spesialnummer om dataspillfilosofi med beregnet publisering sommeren 2013.

¹ Hallvard Fossheim, som er en av redaktørene for den omtalte boken, sitter i Salongens redaksjon.