Motstå din skjebne!

BOKOMTALE: Historien gjentar seg to ganger, hevdet Marx i forlengelse av Hegel, først som en tragedie og deretter som en farse. Ifølge filosofen og psykoanalytikeren Slavoj Žižek har påstanden manifestert seg ved to anledninger som begge marker den liberale ideologiens utopiske kjerne.

Fra 9/11 til finanskrise

Mens sikkerhetstiltakene som ble iverksatt etter terroranslagene mot USA i 2001 markerer slutten på liberalismens politiske doktrine om borgerrettigheter og sivile friheter, markerer finanskrisen som rammet verden i 2008 våre økonomiske teoriers fallitt.

Hvor troen på det liberale prosjektet møtte sitt tragiske endelikt under 9/11, har de liberale statenes økonomiske redningsaksjoner nå redusert liberalismen til en ren farse hvor bare de mest forblindete evner å innbille seg at de fortsatt tror på markedsøkonomien.

Politisk kampskrift

I motsetning til hans filosofiske tungvektere er First as Tragedy, Then as Farce mer å ligne med et politisk kampskrift. Mens første del søker å diagnostisere dagens situasjon med de kriser, tolkninger og reaksjoner vår liberale ideologi genererer, søker andre del å lokalisere aspekter ved denne situasjonen som har potensial til å åpne opp nye kommunistiske praksiser.

Žižek forfekter ikke kommunismen som en løsning på tidens kriser, men som et problem man må konfrontere liberalismen med. Som Alain Badiou er han heller ikke interessert i å føre en apologi for kommunismens feilgrep, men behandler den som en allmenngyldig idé som må tenkes på nytt.

Høyresidens nyttige idiot

Fordi det er såkalte subversive mothandlinger som forer og fornyer kapitalismens dynamikk, fortsetter Žižek sin velkjente harselas med venstresiden som den liberale høyresidens nyttige idiot. Inspirert av Hermann Melvilles Bartleby The Scrivener argumenterer Žižek for en form for total tilbaketrekning fra enhver mellommenneskelig samhandling som understøtter triaden nasjon, stat og kapital. Når enhver mothandling mot den rådende orden er skjebnebestemt til å medvirke til det bestående, gjenstår ikke andre alternativer enn den blotte handlingsløshet.

Simon Critchley har hevdet at Žižek er en magiker med hatt, men uten noen kanin å trekke opp. Om Žižek heller ikke denne gang gir konkrete svar på hva som bør gjøres, antyder han for første gang et handlingsparadigme: Vi bør forestille oss vår verste skjebne for deretter å tenke bakover hva vi må gjøre for å unngå den. Om kaninen ikke er ute av hatten ser vi nå kanskje ørene på den.

Slavoj Žižek
First as Tragedy, then as Farce

Verso, 2009