Å gjenskape skjulte betydninger

OVERSATT: – De fleste sakprosaforfattere tar språket mer eller mindre for gitt. Det gjør ikke Martin Heidegger, og sånn sett ligner han mer på en dikter. Det sier oversetter Lars Holm-Hansen som har oversatt Heideggers hovedverk Væren og tid – et verk som beskrives som uoversettelig.

Utover høsten vil norske oversettere av filosofi og idéhistorie presentere sitt arbeid her på Salongen.

Hvorfor trenger vi en oversettelse av Væren og tid?

– Væren og tid bør finnes på norsk fordi den kanskje er den viktigste filosofiske boka innenfor europeisk filosofi i det tjuende århundret. Den kom ut på tysk i 1927 og er Martin Heideggers hovedverk. Boka har satt og setter fremdeles dagsorden for mange europeiske filosofer, som for eksempel Sartre, Gadamer og Derrida, men også nyere folk som Georgio Agamben og Alain Badiou. Dessuten er tysk filosofi utilgjengelig for de fleste på originalspråket, og da er det desto viktigere med en oversettelse til norsk, slik at ikke alle leser tysk filosofi på engelsk.

Hvilke utfordringer vil du fremheve spesielt når det kommer til Martin Heideggers tekster?

– Mange har regnet boka som uoversettelig, men det er den altså ikke. Det er vanskelig å oversette den fordi forfatteren arbeider subversivt med det tyske språket for å avdekke skjulte betydninger. De fleste sakprosaforfattere tar språket mer eller mindre for gitt. Det gjør ikke Heidegger, og sånn sett ligner han mer på en dikter. Disse skjulte betydningene bør helst også komme til uttrykk på norsk, men det er ikke alltid så lett.

Er det sentrale begreper eller formuleringer som har vært utfordrende eller spennende å gyve løs på?

– Begrepet «Dasein» illustrerer dette problemet. På tysk er dette et ord som folk bruker uten å tenke noe videre over det, og det betyr omtrent liv eller tilværelse. Heidegger hører noe annet: Å være menneske er å være (sein) der (Da). Men det finnes ikke noe norsk ord som fungerer på denne måten. Noen velger da å la være å oversette det, det ser man iblant i engelskspråklig kommentarlitteratur.

– Jeg valgte å oversette det ordrett til «derværen». Den løsningen fungerer fordi den får fram poenget med «å være der», men samtidig er det ikke noe norsk ord, eller var det i hvert fall ikke før denne oversettelsen. Nå kan man jo alltid innføre nye fagtermer, men et sentralt poeng med ordet «Dasein» er at det i utgangspunktet er et dagligspråklig uttrykk, og forståelse er for Heidegger et hverdagslig fenomen. Men noe hverdagslig ord for «Dasein» fant jeg ikke.

Har du en favorittpassasje, som du kanskje er ekstra fornøyd med oversettelsen av, som du vil dele med oss?

– Jeg har ingen favorittpassasje fordi jeg aldri tør lese mine egne oversettelser av frykt for å finne feil der. Men jeg er ganske fornøyd med oversettelsen, så jeg velger å anbefale hele boka.

Å være tro mot originalen kan fort stå i motsetning til å hensynet til dagens lesere. Hvordan har du balansert?

– Jeg prøvde å unngå for mye tysk tungsindighet og fordøyelsesbesvær (Nietzsche) i språket, blant annet ved å unngå for mange substantivkonstruksjoner. Dette er for øvrig en klassisk utfordring, som gjelder like mye i oversettelser fra engelsk. Men innholdet i teksten er tungt nok, og den kan aldri bli en «feel good»-bok. For å gi en relativt vilkårlig smaksprøve:

Angsten kaster derværen tilbake på det den engster seg angående, det vil si dens egentlige kunne-være-i-verden. Angsten avsondrer derværen med henblikk på dens mest egne væren-i-verden, som i kraft av å være forstående vesentlig kaster seg ut mot muligheter.

– Mer norsk enn dette vet jeg ikke om det bør bli, og balansen er forhåpentlig ivaretatt.

Hva blir neste prosjekt?

– Mitt neste prosjekt er å oversette Heideggers «Beiträge zur Philosophie» (Bidrag til filosofien). Det er et upublisert manus fra 1936-38, som likevel regnes som helt sentralt i Heideggers tenkning. Denne boka er nok enda vanskeligere enn Væren og tid. Foreløpig mangler en forlegger, og inntil videre vil det nok derfor havne noen lettere bøker på oversetterpulten.