Anmeldelse
Enkel etikk
BOKOMTALE: Øyvind Kvalnes’ bok om etikk og samfunnsansvar er en praktisk tilnærming til etikk for studenter og bedrifter. Men vil den gjøre dem mer etiske?
Av Ingrid Grønli Åm
Kvalnes’ bok deler tittel med en bok vi omtalte tidligere i år her på Salongen, skrevet av Frode Nyeng. De to bøkene har vidt forskjellig fokus og omfang. Der Nyeng anlegger et større og mer teoretisk perspektiv på etiske spørsmål og betydningen av samfunnsansvar i næringslivet, er denne en mer praktisk tilnærming til temaet.
Dette er en enkel innføringsbok for studenter i økonomisk-administrative fag, og Kvalnes har på bokens knappe 160 sider holdt de teoretiske referansene på et minimum. Han nøyer seg med å gå inn på pliktetikk, nytteetikk og enkelte intuitive prinsipper en kan måle vurderinger opp mot, og presenterer i et appendiks flere dilemmaer leseren kan «trene» seg på med disse i bakhodet.
Kvalnes tar utgangspunkt i en enkel distinksjon mellom moral og etikk, der moral er de intuisjoner hver enkelt har om hva det er riktig å gjøre, mens etikk handler om å resonnere og begrunne utover denne.
Boken presenterer ulike «verktøy» man kan bruke for å takle moralske dilemmaer. Kvalnes er innom såvel små som store moralske utfordringer som kan oppstå i en organisasjon, alt fra lojalitetsspørsmål til sannferdighet i markedsføring. Her er ikke kjennskap til etiske teorier avgjørende, men evne til å sammenligne et tilfelle med et annet, vurdere ulike faktorer systematisk og begrunne valget.
| LES OGSÅ: Med ansvar for å problematisere |
Etiske verktøy
Sammen med sin tidligere kollega Einar Øverenget i Humanistisk Akademi har Kvalnes utarbeidet det såkalte «navigasjonshjulet», som er en oversikt over hvilke hensyn en bedrift bør ta i en etisk beslutning: juss, omdømme, økonomi, bedriftens identitet og verdier, etikk («lar det seg begrunne?») og moral («er det riktig?»). En etisk avgjørelse vil være en helhetsvurdering av disse faktorene.
Det er en enkel tilnærming til etikk: sikkert nyttig og anvendelig for bedriftsledere, men man kan spørre seg om en slik helhetsvurdering i seg selv er en etisk avgjørelse.
Hva om en bedrift ikke har god moral i sitt omdømme og verdigrunnlag? Kvalnes skriver at etikk er kommet for å bli, men jeg er usikker på om framgangsmåten han skisserer vil øke den dypere ansvarfølelsen og forståelsen for etikk. Burde ikke etikk også innebære et ufravikelig krav til bevissthet og handling?
Menneskets moralpsykologi
Mest interessant er det når Kvalnes tar for seg ulike faktorer som påvirker menneskers moral. Han refererer til flere eksperimenter i moralpsykologi, der det blant annet er blitt vist at folk er mer behjelpelige hvis de er omgitt av behagelig lukt.
Det høres unektelig komisk ut, men slike forsøk kan, som Kvalnes skriver, utfordre tanken om at det er etisk innsikt og moralsk karakter som er avgjørende for hvordan man takler ulike situasjoner.
Innsikten i hva som skal til for at folk tar ansvar og tenker på fellesskapet må utvilsomt være nyttig i arbeidslivet. Særlig er det verdt å merke seg at det er gjort eksperimenter som viser at folk blir mer egoistiske dersom de blir fortalt at det er dét mennesker dypest sett er. Det er en stor styrke ved boka at den diskuterer hva som skal til for å legge til rette for en etisk kultur. Kvalnes er opptatt av at mellommenneskelighet, samarbeid og godt ytringsklima på arbeidsplassen er viktig for å unngå moralsk ignoranse og normalisering av tvilsom adferd.
God innføring
En bedriftsleder trenger nok ikke kjenne til mange etiske teorier for å kunne ta gode avgjørelser. Skal man følge Aristoteles springer den dypere forståelsen for hva det etisk gode er ut av praksis, men da ved at man handler slik dydige mennesker gjør. Kvalnes skriver at man kan ta en såkalt «tantetest» på beslutninger: Ville en person med høy moralsk integritet, som for eksempel en tante (!), gjort det samme?
For næringslivsledere er det nok en god start å lære seg å tenke systematisk gjennom handlingsalternativer og vurdere flere faktorer enn om noe er økonomisk lønnsomt og lovlig. Som innføringsbok er dette i så måte en konkret og nyttig oversikt over hva som bør tas med i helhetsvurderingen.
Men hvis man ønsker at aktører i næringslivet skal ha større bevissthet om sin rolle i samfunnet, burde denne boka suppleres med grundigere etiske drøftelser og flere perspektiver på økonomi og samfunn.
