Åpenbaringer

STUDIO SOKRATES: Enkelte opplever åpenbaringer. Abraham, da han tok med seg Isak til fjells for å ofre ham. Sokrates hørte stemmer, en daimon, talte til ham. Med Læstadius og Hans Nilsen Hauge var det på samme viset. Bare svada – eller?

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Emerson og tanta hans

Ralph Waldo Emerson og tanta Mary Moody var begge villige til å akseptere åpenbaringer som handlingskonstituerende. Enkelte vyer betydde for mye til at de kunne avvises, og til at man kunne late som om ingen ting hadde hendt. Selv om Mary var bekymra da Ralph begynte å lese erkeskeptikeren David Hume, kom unge Ralph ned med beina på jorda: Humes skeptisisme måtte overvinnes på et eller annet vis. Han fikk en åpenbaring:

Hva er det som hindrer meg i å tenke, snakke, skrive og handle som et fritt menneske? Jeg kan si til universet: Store herre! Du er ikke min mor! Vend tilbake til det kaos som skapte deg hvis du vil – jeg er likevel et levende vesen. Jeg lever, jeg er! Hvis jeg skylder mitt liv til noe eller noen – så er det til en skjebne større enn din: Stjerne etter stjerne, klode etter klode kan knuse – men jeg lever! (Fra Miller, Examined Lives, New York 2011, s. 293)

Cogito ergo sum

Er det for dristig å påstå at Descartes cogitosetning er en åpenbaring? Jeg tenker, altså er jeg – grunntanken i Descartes filosofiske system, det eneste han kan være helt og holdent sikker på. Og hvordan kom han fram til cogito ergo sum?

Den metodiske tvil, sier du sikkert. Han tviler på sansene sine, han tviler på logikken, han tviler og tviler og tviler – og til slutt: Jeg tenker, altså er jeg! Hoppla!

Hvis det er sånn at noen åpenbaringer er allright, mens andre er helt «up in space», så må vi ha et kriterium for å kunne skille mellom de to. Det tar ikke jeg på meg å levere her og nå. Men Ralph Waldo Emerson kom videre etter sin åpenbaring, og det han foreslo var kanskje ikke så ille?

Veien er målet

I Studio Sokrates denne uken foreslår filosof Solveig Bøe denne måten å tolke Emerson på:

Gud er i mennesket, men samtidig noe som overskrider oss, noe vi strekker oss mot. Både det å være menneske, utvikle seg som menneske – og filosofisk arbeid, blir for Emerson å være i denne bevegelsen. Være på reise, vandre og prøve å nyte hvert øyeblikk, hvert steg på veien.

Veien er livet, og målet er i hvert steg, ikke i noe himmelsk ved endestasjonen. Visdom er å innse dette og legge til rette for det i sitt eget liv. Tanken om at Gud er i mennesket, er i seg sjøl en oppfordring til å omfavne eget liv og de hverdagslige tingene.

Studio Sokrates

Studio Sokrates er midt inne i en miniserie der vi leker oss med amerikansk historie, amerikanske filosofer og en oversikt over jazzens historie. Studio Sokrates sender i NRK P2 lørdager etter Ukeslutt, kl 13:30.