Filosofer krysser faggrenser

Filosofimiljøet ved Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN) har i løpet av tre år som «senter for fremragende forskning» bygget opp et stort nettverk over fag- og landegrenser, skriver Bladet Forskning.

I artikkelen forteller senterleder Olav Gjelsvik om erfaringene så langt – og om sine vyer for fremtiden.

Senteret står for en faglig interaksjonskultur som tidligere ikke har vært å finne i filosofifaget i Norge, forklarer Gjelsvik.

Han beskriver møtene med andre fagområder som berikende utfordringer, og fremhever interaksjonen mellom filosofi og språkvitenskap som spesielt god.

– Vi har en temmelig lik publiseringskultur basert på artikler, antologier og monografier, og denne interaksjonen har ført til svært mange publiseringer.

Internasjonalt nettverk

Det ble også lagt vekt på å etablere et stort internasjonalt nettverk.

– Det føltes riktig å bruke mye tid på dette i begynnelsen. Etter hvert har vi fått en situasjon der mange vil ha kontakt med oss. Ting går mer av seg selv. Vi får mer tid til å forske enn vi fikk i den første fasen, utdyper han.

Nylig ble det etablert et omfattende samarbeid, et såkalt konsortium, med Centre for Applied Philosophy and Public Ethics (CAPE) i Canberra og Research Centre for the Philosophy of Logic, Language, Mathematics and Mind (Arché) i St. Andrews i Skottland.

– CAPE arbeider nesten utelukkende med etikk, mens det skotske senteret driver lite med etikk. Likevel griper vi inn i og utfyller hverandre og utgjør en trekant. Dette viser litt av bredden i virksomheten vår.

CSMN har også satt i gang et felles doktorgradsprogram med University of St. Andrews, som gjør at man tas opp begge steder og mottar grad fra begge universiteter. Dette vil skjerpe konkurransen ytterligere, tror Gjelsvik.

Vil samarbeide med juristene

Gjelsvik røper også noen av sine fremtidsplaner.

– Dette blir langt fram, men én idé er å gå videre med våre problemstillinger i samarbeid med juridiske mijøer. Én dimensjon som går gjennom mange av våre prosjekter, gjelder hvilket ansvar man kan tilskrive et enkeltmenneske ut fra et filosofisk og interdisiplinært perspektiv. En annen gjelder det arbeidet vi har gjort på språklighet, og som kan bidra til spørsmål omkring hvordan man kan forstå lovtekster. En tredje springer ut av arbeidet vårt med etisk-normativ tenkning, som vil kunne ha stor betydning for det normative bildet av lovgivning.

Les hele artikkelen i nettutgaven av Bladet Forskning.