Salongen inviterer til symposiet «Nietzsche og kunsten»!

AKTUELT: Salongens lesere er herved invitert til tre dager med filosofi, malerkunst, film og musikk i Nietzsches ånd.

Friedrich Nietzsche (1844-1900) er kjent som en av filosofihistoriens mest omstridte figurer. Hans fordømming av både religion og moral har fått mange til å mene at nihilismen er eneste utvei. Selv så Nietzsche potensial for mening og skapelse av nye verdier i kunsten. Helt fra hans første bok, Tragediens fødsel, spilte kunstneriske uttrykk en sentral rolle i hans tenkning.

Kunsten reflekteres både i Nietzsches person og virke. De filosofiske verkene hans er skrevet i en særegen litterær stil, og kommer gjerne i form av nærmest poetiske aforismer. Hans kjærlighet til musikk er viden kjent, ikke minst gjennom vennskapet og senere oppgjøret med Richard Wagner. Mindre kjent er det at Nietzsche også komponerte sine egne musikkstykker, og noen av dem kan du få høre på dette symposiet.

Arven etter Nietzsche har ikke bare gjort seg gjeldende i filosofi, men også innen litteratur, malerkunst og film. Hans tenkning er, for å si det med Nietzsche selv, ikke bare apollonisk og rasjonell, men også dionysisk, følende og aktiv. Med et variert program som trekker inn flere kunstsjangre, er målet å levendegjøre Nietzsches filosofi ved å sette hans tenkning opp mot konkrete kunstverk.

Vel møtt!

Salongen arrangerer symposiet «Nietzsche og kunsten» 4.-6. september i Oslo. Sammen med Litteratur på Blå varmer vi opp til symposiet den 24. august, og inviterer til «Nietzsche og litteraturen» på Blå. Hovedsymposiet arrangeres i samarbeid med Goethe-Institut Oslo og Cinemateket, og er støttet av Fritt Ord. Deltakelse krever ingen påmelding.

Vorspiel

Mandag 24. august kl. 19:00, Blå. CC: 50,-

«Nietzsche og litteraturen»

Friedrich Nietzsche er en av modernitetens viktigste tenkere. Han var også en stor forfatter, en mester i skrivekunst, som lekte med et mangfold av litterære former og sjangre i sine skrifter. Nietzsches verker har inspirert flere generasjoner forfattere. Han kalles ofte for «dikterfilosof», men i praksis vies det litterære ved tekstene hans relativt liten oppmerksomhet.

Mandag 24. august inviterer Salongen og Litteratur på Blå til en helaften om Nietzsche og litteraturen. Vi får tre korte stuntforedrag om emnet av Marit Grøtta, Øystein Skar og Cornelius Jakhelln, som kjenner og har jobbet med Nietzsches verker på hver sin måte. Deretter blir det panelsamtale med Jostein Christensen og Arne Melberg, ledet av Kaja Scherven Mollerin.

Hovedprogram

Fredag 4. september kl. 18:00, Amalie Skram på Litteraturhuset. Gratis inngang.

Ingvild Torsen: «Menneske som kunstverk: Myte og metafysikk i Nietzsches estetikk»

«Mennesket er ikke kunstner lenger, det har blitt et kunstverk», skriver Nietzsche i Tragediens fødsel, hans første publiserte verk. I dette foredraget vil jeg forsøke gi en innblikk i den unge Nietzsches syn på kunst, og særlig på hans forståelse av forholdet mellom myte, kunstverk og verden «slik den egentlig er». Nietzsche mener kunst er nødvendig for formasjonen av en kultur. Dermed er spørsmål om hva et kunstverk er og hvem vi er knyttet sammen. Uten mytene og verkene som danner en kultur har vi ikke en historisk og sosial identitet i vid forstand. Men betyr det at vi skaper oss selv som kunstverk og at våre identiteter kun er illusjoner? Eller finnes det en sannhet om virkeligheten og om oss, som mytene og kulturen kan uttrykke? Et mulig svar vi vil diskutere er at sannheten om livet er at det er uutholdelig og at vi kun gjennom en estetisering av tilværelsen kan gjøre det utholdelig.

Hilde Rognerud: «Edvard Munchs visjoner av en filosof»

I brev til oppdragsgiveren, den svenske bankieren og kunstsamleren Ernest Thiel (1859-1947) fra Bad Elgersburg vinteren 1905, avslører Edvard Munch (1863-1944) sin visjon av den da avdøde filosofen Friedrich Nietzsche (1844-1900). Munch gjorde ikke mange portretter i sin tid, og Nietzsche-portrettene er de eneste posthume, malt i perioden 1905 til 1906. Spørsmål som reises og besvares i mitt foredrag er knyttet til oppdragssituasjon, ikonografi, og fortolkninger. Hvorfor gikk Munch bort fra den tidligste fremstillingen av en melankolsk sittende Nietzsche innendørs, til den siste fremstillingen av en stående, heroisert Nietzsche utendørs, med et gyllent tårn i det fjerne? Hvorfor malte Munch to ikonografisk sammenfallende versjoner av den stående Nietzsche utendørs med ulik stemning og symbolikk, når oppdraget lød på ett portrett? Hvordan ble Zarathustra oppfattet i Munchs samtid, og gjengitt i portretter av Nietzsche? Hvorfor fremstår Munchs Nietzsche-portretter som speilvendinger av kunstnerens eksistensielle angstmotiver Fortvilelse, Syk stemning i solnedgang, 1892, og Skrik, 1893? Gjennom 100 års kunsthistorie har den symbolske betydningen av Munchs Nietzsche-portretter vært oversett, mye grunnet Tysklands posisjon i Europa etter to verdenskriger.

Vi lodder også ut én komplett utgave av Nietzsches samlede verker under åpningskvelden!

Lørdag 5. september kl. 18:00, Cinemateket. CC: 50 kr for studenter og medlemmer, 80 kr for andre.

Filmforedrag ved Helge Pettersen:

«Noen tanker om nietzscheanske perspektiv i film og på filmkultur»

Visning av Orson Welles’ The Lady from Shanghai (1947)

Det er velkjent at den unge Friedrich Nietzsche var en tilhenger av Richard Wagner og tildelte operakunsten hans stor betydning. Dette viser ikke minst Tragediens fødsel, men også Richard Wagner in Bayreuth. Foredraget vil trekke veksler på Nietzsches senere holdning til Wagner som utviklet seg etter bruddet mellom dem, med utgangspunkt i Tilfellet Wagner. Å kritisere Wagner er for Nietzsche også å kritisere kulturen som han ikke bare er et uttrykk for, men som han også aktivt påvirker. Wagners operakunst tilbyr europeernes utmattede kropper stimulanser som ikke bare tjener som adspredelse, men som er med på å forverre en situasjon som lover dårlig for framtiden. Teatermaskineriet til Wagner og virkningene av det, sett i Nietzsche sitt perspektiv, oppviser trekk som gjør at det i dag er mulig å se en kritikk av film og filmkultur i det – før filmen.

I Gilles Deleuzes filmverk Cinema 2 finnes det en sterk parallellføring mellom Orson Welles og Nietzsche. Et viktig tema her er overskridelsen av tradisjonelle oppfatninger av sannhet, som viser seg i behandlingen av det Deleuze kaller falskhetens krefter. Disse åpner for diskusjon av kreativitet og kunst, men også for framstillinger av de farlige følgene av vilje til makt og falskhet i en verden hvor menneskene opplever et meningstap som skader dem kroppslig. Skaden rammer hukommelse, glemsel og forholdet til tid. Disse temaene er kjente og viktige hos Nietzsche.

Skadde mennesker, som er farlige for seg selv og andre, er et gjentatt tema i Welles’ filmer. Destruktiviteten har dype røtter i karakterenes fortid. I The Lady from Shanghai utfolder fortiden seg gjennom karakterene i filmen. Den viser seg gjennom tegn, men den dekker seg samtidig til for den som har behov for å se fortiden og erkjenne den, men som ikke ønsker å være ved det den betyr, inntil sløret rives av den i filmens klimaks.

Søndag 6. september kl 14:00, Ibsenmuseet. Gratis inngang.

Konsertforedrag ved Henrik Holm og Jan Gunnar Sørbø: «Musikk – mellom lidenskap og lidelse. Nietzsches forhold til musikk i ord og toner.»

Musikk og filosofi har helt fra antikkens dager blitt sett på noe som står i en indre relasjon til hverandre. Det har ikke endret seg i moderne filosofi, noe Nietzsche er et særdeles godt eksempel på. Nietzsche var en tenker som forente filosofi og musikk på en så nær måte at man ikke kan diskutere hans filosofi uten å snakke om musikk. Slik som man omvendt ikke kan isolere musikk fra hans filosofi.

Nietzsches musikkfilosofi beveger seg i spenningsfeltene mellom å snakke om (i) musikkens væren og musikkens virkning for mennesket, (ii) musikk som naturbundet språk og musikk som eksperiment, (iii) musikk i en filosofisk sammenheng og musikk som uttrykk for det som overskrider filosofien. Hvordan Nietzsche posisjonerer seg i disse spenningsfeltene, er avhengig av de førende ideer i de forskjellige periodene i hans tenkning.

I foredraget presenterer vi det indre vekselspillet mellom musikk og filosofi i Nietzsches tenkning og liv. Målet er å vise hvordan musikken påvirket filosofien slik at Nietzsche reviderte sin tenkning etter nye erkjennelser om musikk. Dette manifesterer seg eksemplarisk i hans forhold til Richard Wagner før og etter det dramatiske bruddet.

Gjennom en fremføring av utvalgte eksempler fra musikkhistorien vil vi åpne opp for en forståelse av Nietzsches musikalske univers og hans forhold til komponister som Beethoven, Chopin, Brahms og Wagner. I foredraget byr vi også på noen smakebiter fra Nietzsches komposisjoner.

Spilleliste (utdrag):

Beethoven sonate op 13

Beethoven sonate op 57

Beethoven sonate op 111

Brahms: 2 rhapsodier op 79

Chopin: Et utvalg etyder op 10 og 25

Nietzsche: Tre kortere verk for solo klaver

Wagner: Elegie og utdrag fra Tristan og Isolde

Om bidragsyterne

• Jostein Christensen er litteraturviter og skrev masteroppgave om Nietzsches prosastil. Han har også bidratt til utgivelsen av Nietzsches samlede verker, og skrev etterordet til Slik talte Zarathustra.

• Cornelius Jakhelln er forfatter og musiker, med en mangeårig interesse for Nietzsche. Jakhelln har mastergrader i filosofi fra University of Sussex og Université Paris IV-Sorbonne.

• Marit Grøtta er førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved UiO, med modernistisk litteratur og litterære kortformer blant sine spesialfelt. Hun bidro til utgivelsen av Nietzsches samlede verker på norsk, og skrev etterordet til Menneskelig, altfor menneskelig.

• Henrik Holm er utdannet musiker, teolog og filosof fra Berlin (Kunst-universitetet og Humboldt-universitetet). Doktorgrad i filosofi ved Teknisk Universitet Dresden (2010). 2008-2014 Forsker og dosent i filosofihistorie ved universitetene i Hamburg og Rostock. 2014- stipendiat ved Norges Musikkhøgskole med et prosjekt om Wilhelm Furtwänglers interpretasjonskunst og musikkfilosofi. Skrevet bøker om Josef Pieper og Friedrich Nietzsche, og publisert artikler hovedsakelig innenfor religionsfilosofi, estetikk og filosofi.

• Arne Melberg er professor emeritus i litteraturvitenskap ved UiO, og forfatter av Forsøk på å lese Nietzsche (2001).

• Kaja Schjerven Mollerin er utdannet litteraturviter, kritiker i Klassekampen og redaksjonsmedlem i tidsskriftet Agora. Hun er også redaksjonsmedlem og tidligere redaktør av Vinduet, og bidro bl.a. til Vinduets temanummer om Nietzsche i 2015.

• Helge Pettersen er førstelektor i filosofi ved Universitetet i Bergen (UiB) og forfatter av Nietzsche – lidelse og menneskedannelse (1991) og Georges Bataille – vinden fra utsiden (2004). Han arbeider med flere prosjekter tilknyttet Nietzsche, Deleuze og filmfilosofi.

• Hilde M.J. Rognerud er utdannet kunsthistoriker ved Universitetet i Oslo (UiO) med avhandlingen «Zarathustra-Nietzsche med vinger. Edvard Munchs portretter av Friedrich Nietzsche, 1906. Oppdragssituasjon-ikonografi-motivfortolkninger, 2010. Hun har publisert artikler i flere kunstjournaler, og utstillingskataloger, samt holdt foredrag, nasjonalt og internasjonalt. Rognerud arbeider med et bokmanus Antiskriket: Munch maler Nietzsche, støttet av Oslo Kommune Kulturetatens Munch – og Vigeland stipend 2012, Stiftelsen Fritt Ord, Norsk Grafikere og Bergesens Allmennyttige Stiftelse. For tiden søker hun stipendiatstilling/forskningsfellesskap, for et definert Ph.D.-prosjekt, som undersøker Nietzsches betydning for Munch, og hans samtidige norske, nordiske, og europeiske kunstnere i fremstillinger av geni.

• Øystein Skar er universitetslektor i filosofi, og har oversatt flere av Nietzsches verker til norsk, deriblant Moralens genealogi, Den muntre vitenskapen og Tragediens fødsel.

• Jan Gunnar Sørbø er utdannet pianist fra Universitetet i Stavanger, Norges Musikkhøgskole og Hochschule für Musik Hannover. Hans viktigste lærere har vært Erling Eriksen og Einar Steen-Nøkleberg, men han har også studert med bl.a. Bernd Götzke og Anatol Ugorski. De siste årene har han gjennomført to Europaturneer med solo klaver program av Chopin og Beethoven. Siden 2013 stipendiat ved Norges Musikkhøgskole med et prosjekt om Hans von Bülows interpretasjonskunst og noteutgaver under veiledning av Ståle Wikshaaland og Jens Harald Bratlie.

• Ingvild Torsen er Ph.D. i filosofi fra Boston University, der hun skrev en avhandling om Heideggers kunstfilosofi. Hun er interessert i estetikkes rolle i den postkantianske filosofien, og særlig hvordan ulike tenkere i denne tradisjonen tenker seg forholdet mellom kunst og sannhet. Hun arbeider som førsteamanuensis i filosofi ved UiO.