Vitenskapelig aktivisme

Markedsøkonomiens jag etter vekst kan bringe med seg historiens største folkmord. «Å drepe mennesker gjennom naturødeleggelse er en usynlig form for vold som truer rettferd, fred og overlevelse», hevder den indiske aktivisten, fysikeren og økofeministen Vandana Shiva. 1. september blir hun æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Vandana Shiva maner til kamp mot privatisering av jord, vann og genetisk mangfold. Hvis ikke vi lykkes i å erstatte dagens økonomiske system med en levende økonomi fundert i konkrete menneskers livsoppholdelse, kan dagens globale sivilisasjon gå mot slutten, ifølge fysikeren og økofeministen som 1. september tildeles æresdoktorgraden ved Universitetet i Oslo. På samme tid blir den britiske idéhistorikeren Quentin Skinner og den amerikanske kulturteoretikeren Donna Haraway æresdoktorer – begge omtalt på Salongen tidligere.

Hylles for aktivismen

Inga Bostad, prorektor ved Universitet i Oslo, fremhever at graden æresdoktor (doctor honoris causa) tildeles for «betydningsfull vitenskapelig innsats eller fremragende arbeid til gavn for vitenskapen». Tildeling på sistnevnte grunnlag omfatter nettverksbygging og politisk, kulturelt og administrativt arbeid til gavn for vitenskapen, påpeker Bostad.

Selv om Shiva har bakgrunn som fysiker med et forfatterskap som omfatter flere enn 20 bøker, er det hennes aktivisme som ligger bak utnevnelsen.

– Shiva har brukt hele sin karriere på å vise hvordan kunnskap og vitenskap er avgjørende forutsetninger for å bedre vanlige folks rettigheter og kår i India, sier Inga Bostad.

Til kamp mot patent på liv

I 1982 grunnla Shiva The Research Foundation for Science, Technology and Ecology. I dag bærer stiftelsen navnet Navdanya, som betyr både «ni frø» og «ny gave», og den fokuserer på bevaring av frø. De siste tiårene er genmodifiserte frø og patentering av biologisk materiale nemlig blitt en utbredt og lukrativ forretning for store internasjonale selskaper.

Som et nettverk for lagring av frø og økologisk landbruksproduksjon, kjemper Navdanya mot det stiftelsen anser som en urettmessig privatisering av naturen. Blant annet har den bidratt til å etablere over 50 frøbanker i India, til å lære opp over 500.000 bønder til å opprettholde myndighet over egen produksjon – og i utøvelse av bærekraftig jordbruk.

Jorddemokrati

Vektleggingen av lokalt foranket motstand mot en abstrakt markedsøkonomi blir i flere av Shivas bøker underbygget og satt inn i et større ideologisk rammeverk. Et eksempel er boken Earth Democracy: Justice, Sustainability, and Peace fra 2005. Her argumenterer Shiva for hvordan den dominerende markedsøkonomien bidrar til å undergrave et menneskelig og bærekraftig samfunn i pakt med naturens egen økonomi – samtidig som hun etablerer et politisk og økonomisk alternativ – «earth democracy» eller jorddemokrati.

Jorddemokratibevegelsen er de ufordelaktiges og ekskludertes kamp, rettet mot å konservere naturens balanse for å bevare sin overlevelse. […] Den er et ikke-voldelig svar på en krig som truer med å ødelegge oss alle, selv vinnerne. (Earth Democracy, 61)

Det vesentlige politiske nivået for jorddemokratiet er det lokale. Her erfares konsekvensene av politiske vedtak, som gir en større anerkjennelse av de økologiske følgene. Politikk handler ikke først og fremst om prinsipielle spørsmål, men om daglig samhandling mennesker imellom og mellom mennesker og natur.

Et bredere økonomibegrep

Det etablerte økonomibegrepet er ifølge Shiva for smalt. Når hun utvider det, er det strengt tatt ingen nyvinning hun skaper. Men ved å gå tilbake til kjernen i ordet, vokser en bredere forståelse av hva økonomi er og bør innbefatte frem.

Ordet økonomi stammer fra det greske ordet oikos, som betyr hjem. Hjemme er der en er født, vokser opp og passes på. […] Hjemme er der det alltid er en plass til deg ved bordet, og der du kan regne med å få en bit av det som står på bordet. Å være del av et hjem, et hushold, er å ha tilgang til livet. Hvordan har det seg at dagens økonomiske systemer er blitt så uvelkomne steder? Hvordan har de blitt rom som fremfor å invitere oss inn ofte stenger oss ute og på samme tid nekter oss, ikke bare et hjem, men også rett til næring, stabilitet, og ytterst sett, liv? (Earth Democracy, 13)

Økonomi handler dermed ikke om abstrakte transaksjoner og symbolske sedler, men om møter. Kroppslige og konkrete mennesker i bestemte lokalsamfunn trer sammen med naturen frem som byggesteinene i Shivas politiske tenkning.

Økofeminisme

– Shivas kanskje viktigste bidrag til humanistisk kunnskap er hennes medvirkning til det vi kan kalle den økofeministiske bevegelsen, som fokuserer på sammenhengen mellom feminisme og økologi. Gjennom sin innsats her har hun har bidratt til å høyne bevisstheten om levekår og forutsetninger for kvinner i den tredje verden, sier Inga Bostad.

Ikke bare har Shiva pekt på urettferdighet og maktmisbruk. Hun har også synliggjort kvinners arbeid, noe som ofte står utenfor den etablerte økonomien. Og hun har fremhevet den omfattende og viktige kunnskapen kvinner generelt, men spesielt kvinner i den tredje verden, besitter. Bostad trekker frem kvinners kunnskap om fornybar matproduksjon som et eksempel.

Gjennom sin aktivisme og vitenskapelige arbeider viser Vandana Shiva hvordan kunnskap og vitenskap er og bør være politisk. En mangelfull bevissthet om hvilke maktstrukturer som inngår i kunnskapsproduksjon kan ha faretruende følger. Utnevnelsen av Shiva til æresdoktor styrker derfor fokuset på kunnskapens samfunnsmessige betydning, samtidig som den løfter frem det det tverrvitenskapelige, understreker Bostad:

– Shiva har vist oss sammenhenger vi ikke så så klart tidligere. Hun har holdt et stødig fokus på bærekraftig utvikling og biologisk mangfold – og historien har vist at Shiva har rett i at disse spørsmålene, som for tyve år siden kun ble diskutert av noen ganske få, i dag er på alles lepper.