Språklige intensjoner

Hva vil det si å forstå et språk? I sin masteroppgave viser Øystein Buran hvordan språkfilosofen Donald Davidson utfordrer tanken om at det er kjennskap til norsk gjennom ei ordbok som gjør oss i stand til å forstå hverandre. For Davidson er det vellykket kommunikasjon – hvor vi forstår hverandres språklige intensjoner – som er primært; språket som en ordbok er sekundært.

I samarbeid med Masterbloggen presenterer Salongen aktuelle masteroppgaver i filosofi. Ingrid Grønli Åm er Masterbloggens fagredaktør for filosofi og idéhistorie.

En velvalgt ost

Buran viser et eksempel på samtaler der vi ikke forstår hverandre på grunnlag av ordenes bokstavelige betydning, her fra en samtale i en delikatessebutikk:

(A) Hei! Hva ønsker du i dag?

(B) Ehhhhhm… en velvalgt, fransk gulost.

(A) Fint! Denne Comté-osten er vellagret.

(B) Åh, hehe, vellagret mente jeg.

Eksempelet viser at A forstod B som å mene vellagret, selv om hun sa velvalgt. Ekspeditøren antar at kunden ønsket å si vellagret. Det er altså ‘vellagret’ som står for den bokstavelige betydningen her og nå; hva kunden mener, selv om hun sier ‘velvalgt’.

Hvordan skal man forklare dette fenomenet hvis det er ordbokkunnskaper om norsk som hjelper oss å forstå hverandre? Ekspeditøren tolker kunden som rasjonell og forstår ytringen hennes i lys av dette. Det fører til at betydningen av et gitt ord endrer mening i denne situasjonen. Buran argumenterer for at det ikke er kunnskapen om betydningen av ‘velvalgt’ som gjør at ekspeditøren forstår hva kunden mener når hun bruker ordet ‘velvalgt’ for ‘vellagret’. Det er noe annet som må til for å forstå kundens språklige eller kommunikative intensjoner.

Semantikk og pragmatikk

Buran understreker at man også før Davidson har undersøkt intensjoner i språket, og han trekker fram språkfilosofen H.P. Grice, som Davidson var influert av. Grice undersøker en talers intensjoner gjennom talerens bruk av allerede kjente ord. Men der Grice skiller mellom ordenes fastsatte betydning og talerens hensikt, føyer Davidson til et tredje nivå, nemlig den individuelle bruken av ord. Davidson prøver å forstå hvilken individuell betydning taleren legger i ordene.

Grice har altså en pragmatisk tilnærming til språket, med en forutsetning om en allerede etablert semantikk, mens Davidson vil åpne for en semantisk undersøkelse av språket i tillegg til den pragmatiske, som kan forstå hvordan ords betydning kan variere mellom språkbrukere.

Davidson mener å se et mønster i språket, et mønster han tror en teori om ord og setningers betydning kan beskrive. Semantikken må ifølge ham forankres i de situasjonsbestemte språkutvekslingene og generalisere innsikten fra slike eksempler til språkets natur i sin helhet.

Produktivt språk

Betydningen av ordene i et språk er altså ikke gitt gjennom ordbøker, slik vi gjerne tenker oss det.

Det er en talers intensjoner med sin bruk av ordene som danner den semantiske, eller bokstavelige betydningen av ordene.

Davidson prøver å vise hvordan det essensielle ved språket – en delt forståelse av ordene som brukes – skapes her og nå og ikke er gitt forut for en samtale i form av ordbokkunnskap. Selv om vi i praksis benytter oss av den norske ordboka, viser Buran at det for Davidson er hvordan man ønsker at ens ord skal bli forstått som er det sentrale.

Les mer om Øystein Burans masteroppgave på Masterbloggen