Filosofi- og idéhistorieåret 2021

Det er vanskelig å få med seg all forskning og alle utgivelser som kommer fra filosofi og idéhistorie i løpet av et år. Likeså vanskelig er det å forsøke seg på et sammendrag over hva året har bydd på, og å forsøke å trekke ut noen «sentrale strømninger» fra alle utgivelsene. Vi i Salongen har heller fokusert på det vi anser som høydepunktene fra året som har gått, og nøyer oss med å konstatere at mye av det som skjer i forskningsmiljøene i stor grad gjenspeiler trender i samfunnet forøvrig, uten at vi skal forsøke oss på noen dyp analyse av fagutviklingen i året som er gått.

Her har du vår liste, i vilkårlig rekkefølge:

1. Holbergprisen 2021

Den anerkjente amerikanske filosofen Martha C. Nussbaum ble i 2021 tildelt Holbergsprisen for «banebrytende forskning innen filosofi og rettsvitenskap». Om du har noe kjennskap til navnet Nussbaum, skjønner du hvorfor: få samtidsfilosofer kan måle seg med både mengden og omfang i sitt arbeide enn henne. Produksjonen hennes er (nesten) overveldende. Som komiteen påpeker i sin begrunnelse, er hun en sann «allmennhetens filosof» som lar få steiner forbli uberørte. Derfor er det også av stor betydning at hennes seneste forskningsinteresse og bokprosjekt angår dyreetikk.

«Dyr lider urett i våre hender» åpner hun med i Holbergforelesningen, «Justice for Animals: Practical Progress Through Philosophical Theory» Denne uretten manifesterer seg på flere vis, som hun illustrerer gjennom tre tankevekkende historier: Hunnelefanten Victoria, som blir offer for krypskytere; Hal, en knølhval, som blir skylt opp på en strand, kvelt av plastavfall; purka Keiserinnen av Blandings, som holdes fastlåst i sterile omgivelser mens hun er drektig.

Hennes historier er fiktive, men virkelighetsnære. De demonstrerer omfanget av uretten begått mot dyr. Denne uretten drives av ulike grunner, men de har til felles en nedvurdering eller neglisjering av vårt ansvar overfor dyr som hindrer deres livsutfoldelse.

Som tittelen på foredraget antyder, er det Nussbaums ambisjon å artikulere en teori om rettferdighet for dyr som kan veilede arbeidet i å forhindre at ytterligere urett blir begått. Med tanke på innvirkningen hennes arbeid har vært innenfor særlig politisk filosofi, er det gledelig at Holbergforelesningen bare er en forsmak på hennes kommende bok Justice for Animals: Our Collective Responsibility. Dyreetikk er et område som fortjener oppmerksomheten og visdommen til en filosof av Nussbaums kaliber. 

2. Hva er egentlig det personlige i personvern?

Personvern var en het potet i 2021 (og vil nok fortsette å være det også i årene fremover). Med alvorlige avsløringer om Facebook fra varsleren Francis Haugen, tusenvis av nye dataangrep, et stort antall flere rapporteringer av identitetstyveri, så har våre personlige data blitt underlagt nye verdispørsmål i året som har gått. Hva er moralsk forsvarlig å samle inn, prosessere, selge og kjøpe, når data på den ene siden kan brukes til å forenkle vår hverdag og redde liv, men på den andre siden kan diskriminere og manipulere oss?  

Dette er vanskelige spørsmål, og det er derfor gledelig å se den danske trioen Søe, Jørgensen og Mai publisere en artikkel som tar for seg begrepet ‘persondata’ med et filosofisk-analytisk blikk. For det er ikke bare å sette opp reguleringer for bruk av data når så mange sentrale begreper forblir vage og upresise.  

Hovedspørsmålet, som tittelen tilsier, er hva som kan forstås som ‘personlig’ i personlig informasjon? I dagens reguleringer har vi nemlig en rekke rettigheter til våre personlige data/informasjon, men det er likevel uklart hvor bredt vi skal forstå ‘personlig’ og dermed også hvilke data vi kan knytte rettigheter til.  

Problemet er at data som omhandler meg like gjerne kan referere til andre individer, slik som genetiske data og helsedata, som også sier noe om mine slektninger og sykdomsforløp hos andre. Hvem skal da kunne kontrollere informasjonen? Ved å bruke språkfilosofiske verktøy forsøker Søe, Jørgensen og Mai å presisere begrepet, slik at regulering kan treffe bedre. 

3. Norsk oversettelse av Iris Murdochs Det godes suverenitet

Cappelens upopulære skrifter er en av de viktigste utgivelsesarenaene Norge når det kommer til å tilgjengeliggjøre både kjente og mindre kjente tenkere for et norsk publikum. En av fjorårets utgivelser, Det godes suverenitet av Iris Murdoch, er et godt eksempel på hvordan oversettelser kan bidra til å aktualisere. Murdoch er et eksempel på en tenker som får fornyet oppmerksomhet internasjonalt, men hun er fremdeles lite lest i Norge, og ingen av hennes filosofiske tekster har blitt oversatt til norsk tidligere. I så måte er det betimelig at et av hennes viktigste verker nå finnes i norsk språkdrakt. Kjetil Østby har gjort en kjempefin oversettelsesjobb, og Elin Svenneby, som lenge har jobbet for å sette Murdoch på den filosofiske dagsorden i Norge, har skrevet en god og tilgjengelig introduksjon til verket. 

4. Ny forskning på kvinnor i det tidigmoderna Skandinavien

Ett nytt forskningsprojekt fokuserar på hur kvinnliga författare i det tidigmoderna Skandinavien tänkte om lycka. Idéhistorien, och förmedlingen av denna, är till stora delar dominerad av manliga tänkare – det är först på senare år som fler kvinnor lyfts fram inom denna kategori, och detta fokuset är därmed välbehövligt för att korrigera den manliga dominansen. Projektet “Ett lycksaligt liv. Kvinnors moralfilosofiska tänkande i 1600- och 1700-talens Skandinavien” ska genomföras av Matilda Amundsen Bergström 2021-2024 vid Institutionen för litteratur, idéhistoria och religion vid Göteborgs universitet, och bidrar till framhävandet och synliggörandet av kvinnliga tänkare i den Skandinaviska kontexten.

5. Kristopher og Einar leser Nietzsche

Det er vanskelig å komme utenom podcasten til Kristopher Schau og Einar Duenger Bøhn i en oppsummering av viktige hendelser for idéhistorie og filosofi i 2021. For at fagmiljøene og faget skal være levende i samfunnet i dag, er det viktig at fremtredende skikkelser som Duenger Bøhn formidler faghistorie til et bredere publikum. I dag er ikke dype innsikter om Nietzsche en obligatorisk del av filosofiutdanningen. Og det er heller ikke Nietzsches betydning for filosofien det fokuseres på.

Kristopher og Einar leser Nietzsche er et eksempel på hvordan lesning av historiske filosofiske tekster kan være en brekkstang for å tenke nytt om samfunnet vi lever i i dag. Schau og Duenger Bøhn bringer, nødvendigvis, ulike perspektiver inn i Nietzsche-tolkningen. Det er et savn i norsk offentlighet at filosofien brukes aktivt for å hente ny innsikt om vår egen tid, og derfor er innsatsen og produktet til Schau og Duenger Bøhn prisverdig.

6. Nye nyanser i dyreetikken

Oscar-kortlistede Gunda, produsert av Anita Rehoff Larsen og regissert av Victor Kossakovsky, fikk mye oppmerksomhet da den kom på kino i 2021. Filmen er en dokumentar om en purke og grisungene hennes, der vi settes inn i dyrenes liv uten menneskelig inngripen eller retoriske vinklinger. Her er verken musikk eller fortellerstemmer, og i stedet for å se dem som husdyr i menneskets tjeneste, får vi innblikk i dyrenes egen virkelighet. Seeren er nødt til å anerkjenne grisens komplekse vesen, og dermed kommer vi ikke unna å ta stilling til det etiske og fundere over vårt antroposentriske verdensbilde. Gunda er både etisk og estetisk nytenkende i fremstillingen av dyr, og dermed filosofisk viktig.

Sammen med NRK og Nettverk for dyrs frihets avsløringer av forhold på norske grisefarmer, og NOAHs rettssak for ulvene i sommer, har filmen styrket den dyreetiske samtalen i Norge. Der den ofte har vært preget av polaritet og forenkling i media (bønder vs. veganere), er den i ferd med å bli både modigere og mer kompleks og sammensatt. I den forbindelse var det ikke minst gledelig at Holbergprisen 2021 gikk til Martha C. Nussbaum, som i 2022 er aktuell med boken Justice for Animals: Our Collective Responsibility.