Tidsskrift
Kunnskapsteoriens ansikter
Kunnskapsteoriens ansikter er mange. I siste nummer av Norsk filosofisk tidsskrift støter vi på uoppriktighet, epistemiske grunner og plikter, taus kunnskap og transcendentalpragmatikkens utviklingshistorie. Dessuten har tidsskriftet intervjuet den fremtredende demokratiteoretikeren og filosofen Seyla Benhabib.
Fra redaktør Kjersti Fjørtofts leder.1
Da vi etterlyste artikler for dette nummeret gikk vi bredt ut. Vi ønsket bidrag som diskuterer normativ klassiske kunnskapsteorietiske spørsmål, samt bidrag som diskuterer spørsmål om kritisk læring, taus kunnskap og rådene epistemologiske orienteringer. Artiklene i siste nummer av Norsk filosofisk tidsskrift (#2-2013) handler om kunnskapsteori i vid forstand.
I artikkelen «Uoprigtighed og viden via vidnesbyrd» diskuterer Andreas Stokke spørsmålet: «Hvorfor er det slik at uoppriktighet noen ganger blokkerer for viten via vitnesbyrd?» Stokke argumenterer for at uoppriktighet ikke alltid blokkerer for viten via vitnesbyrd, men når det skjer kan dette forklares som en form for upålitelighet.
I artikkelen «Epistemiske grunner og epistemiske plikter» forsvarer Olav Gjelsvik den oppfatningen at epistemiske plikter bør hvile på de grunnene som finnes, ikke bare på dem vi er kjent med. Han mener imidlertid at det kan finnes «epistemiske blindflekker som ødelegger for en generell plikt til å tro det som er sant og bare det». Gjelsviks artikkel tar opp grunnleggende spørsmål i normativ erkjennelsesteori og stiller spørsmål om hvordan dette forholder seg til bevissthetsfilosofi.
Fra dette går vi over til et ganske annet tema, nemlig taus kunnskap. I Artikkelen «Tause kunnskaper i nytt lys» diskuterer Kjell S. Johannesen den type kunnskap som ikke kan uttrykkes som påstander om det man vet, men som bygger på erfaring og øvelse og som uttrykkes gjennom praksis. Johannesen er opptatt av å formidle at kunnskapsmessige grep om verden er mer komplisert enn det som kommer til uttrykk gjennom språklige artikulerte utsagn. Temaet for artikkelen «om transcendentalpragmatikkens nytte og ulempe i livet» dreier seg mer om de epistemiske forutsetningene for gyldig tenkning og argumentasjon enn om kunnskap i snever forstand.
Gjennom en diskusjon av transcendentalpragmatikkens utviklingshistorie, samt dens normative og epistemiske grunnlag, argumenterer Gunnar Skirbekk for at dersom transcendentalpragmatikken anerkjenner og utforsker et større mangfold innenfor det som vi regner som forutsetninger for gyldig tenkning og argumentasjon, så har den fortsatt en viktig rolle både når det gjelder å bidra til samfunnskritikk og vitenskapskritikk og når det gjelder å skape dialog mellom kulturer.
Norsk filosofisk tidsskrift satser på en blanding av åpne nummer og temanummer. I hvert nummer prøver vi imidlertid å sette av plass til et bidrag med en annen tematikk enn det temaet som er annonsert. Dette betyr at alle bidrag er velkomne. I dette nummeret er denne plassen viet et intervju med filosofen Seyla Benhabib som har markert seg sterkt innenfor tenkning om demokrati, deltakelse, kulturmøter, rettferdighet og menneskerettigheter.
1 Foruten Kjersti Fjørtoft har professor Bengt Molander og professor Jonathan Knowles, begge ansatt på Filosofisk institutt ved NTNU, vært med på å redigere dette nummeret. Norsk filosofisk tidsskrift følger opp kunnskapstematikken i neste nummer. Nummer 3 og 4 2013 blir et dobbeltnummer dedikert til to temaer: Kunnskap og Freges filosofi.