Nyheter
Den dunkle
Heraklits tekster virker rare ved første gjennomlesning. Det var kanskje derfor han fikk økenavnet «den dunkle». Et par setninger fra den dunkles penn og vi forstår at vår plass under stjernehimmelen er en liten del av et stort spill.
Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.
Motsetninger
Det er ikke uvanlig å lese Heraklit slik at han påstår at alt som er er i forandring hele tiden. Alt flyter (panta rei). Men der er mer. På en subtil måte framhever Heraklit at motsetningene i kosmos er grunnleggende for at altet skal være i bevegelse. Motsetningen er til og med nødvendige for at det urolige skal være i ro.
Hvordan kan det urolige være rolig? Heraklit nevner at en populær drikk fem hundre år før Kristus var en blanding av vin og ost. (Noe å tenke på i selskapslivet?) Denne blandingen må man røre i hele tiden, ellers skiller osten seg fra vinen. Bare ved å bevege en skje i koppen hele tiden (uro) får drikkevaren den ønskede form (ro).
Så føyer han til:
«Sjøvann er det reneste og mest forurensede vann. For fisken kan drikke og være frisk, mennesket kan ikke drikke og tar skade» (DK B61)
Hvilken verden er den virkelige?
Dette eksemplet med fisken – og andre, antyder at der er flere verdener tilstede, samtidig. Et forbløffende moderne synspunkt. Sist jeg skrev om denne tanken var høsten 2010 i en historie om Peter Wessel Zapffe
Tenk deg et tre i skogen. Der bor en ugle, et ekorn, noen biller og fra tid til annen kommer en rev legger seg nedpå en time eller to om ettermiddagen. Kanskje kommer en bonde på utkikk etter et emne til mast eller tofte i båten sin forbi.
I tillegg til at treet naturligvis har sitt eget prosjekt med å gjøre det som trær vanligvis foretar seg – har også ugla, billene og reven treet i sin verden. Og bonden.
Hvilken verden er den virkelige?
Den dunkle
Man kan godt si at Heraklit antar at der er en viss form for rasjonell orden i universet. Et prinsipp som ordner eller organiserer i kosmos. Men mennesket har ikke riktig ”tak” på dette prinsippet. Mennesker forstår ikke ordentlig ”hva det står om” eller hva det ”går” om, for å si det litt heideggersk.
Men det gjør Gud, skriver Heraklit. Vi har et fragment som lyder «For Gud er alt fagert og godt og rett. Mennesker mener at noe er urett, annet er rett» (DK 102) Det vi ser er den stadig omskiftelige og endrede virkeligheten, men der er en underliggende enhet i kosmos.
Vi er likevel ikke avskåret fra dette underliggende ordnende prinsippet – for vi har fornuften vår – og hvis vi anstrenger oss, hvis vi øver opp fornuften vår kan vi komme i kontakt med den kosmiske Logos.
Dærsken.
