Filosofiske smuler

Hvor sannsynlig er det at vi egentlig lever i en datasimulert verden? Finnes det moralske sannheter vi ikke kan vite noe om? Og hva er forholdet mellom kreativitet og regler? Her er en fersk porsjon filosofiske smuler.

• Talking Philosophy diskuterer om vi egentlig lever i en datasimulert verden. Filosofen Nick Bostrom ble berømt da han argumenterte for at det er 20 prosents sjanse for at vi lever i et dataprogram. For en litt mer utfyllende gjennomgang av resonnementet, se The Philosophers Magazines lille artikkel om teorien. Hvis du har mer tid til rådighet, kan du alltids lese Bostroms opprinnelige essay på hans nettside.

• Saft suse! Den ypperlige podcasten Philosophy Bites er blitt til bok! (Se for øvrig hvor den plasseres i New York Magazines smakshierarki.)

• PEA Soup presenterer et argument for at det finnes moralske sannheter vi ikke kan ha kunnskap om.

• «Det sies ofte at mennesker kan være kreative, mens datamaskiner bare kan gjøre det de er programmert til. Tanken er at kreativitet ikke kan være fullt ut regelstyrt. […] Sannheten kan være mer komplisert enn som så,» skriver bloggeren Jason Streitfeld. Han forsvarer filosof og ekspert innen kunstig intelligens, Terry Dartnall, som mente man burde studere Wittgenstein for å forstå kreativitetens sentrale betydning for menneskelig intelligens.

• The Guardian skriver om Jobs bok.

• Hvorfor har normative begrunnelser tilsynelatende en så lav grad av faktisitet sammenlignet med bevis? Filosofibloggeren Christopher Cloos skriver om et aktuelt spørsmål innen epistemologien for tiden. De som er interessert i dette temaet, bør også ta en titt på hans øvrige innlegg.

• Hva er forholdet mellom våre rasjonelle slutninger og følelser? Rasjonalitetens sentiment er temaet på bloggen Moral Fidelism, som ender med en nokså radikal konklusjon.

• Det er kommet en artikkel om W. D. Ross på Stanford Encyclopedia of Philosophy. På tide!

• La Mettries bok L’Homme Machine fra 1748 skal visstnok være en av de første fullblods materialistiske opplysningsskriftene. Den obskure filosofens karriere viser hvor lite materialismens prestisje avhenger av bevis, skriver Andrew Brown.

• En ny studie har vurdert hvilke vitenskapsfilosofiske tidsskrifter som er de viktigste basert på siteringer.

• For flere gode tips om hva som diskuteres på filosofibloggene for tiden, se siste utgave av The Philosophers Carnival, hvor også en del av disse filsofiske smulene er plukket opp.