Pensjonspoeng og reinkarnasjon

Hvis en mann ikke klarer å leve opp til gjeldende borgerlige forpliktelser og moralnormer, kan han bli gjenfødt som kvinne. Det skriver Platon i dialogen Timaios.

Det nytter altså ikke å satse bare på «full opptjening» og «samordning av pensjoner». Flere av livets glade gutter må kanskje sette av midler til en helt ny garderobe…

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Timaios

Mange regner Platons dialog Timaios som en fortelling om hvordan universet ble til. Det er en imponerende tekst fordi den viser hvor omfattende antikkens kunnskapshorisont var. Ettertiden har strilest Timaios, mest fordi teksten enkelt lar seg tilpasse kristen tenkning, eller det «jødiske, monoteistiske gudsbilde som ble spredt gjennom kristendommens utbredelse» (fra Jens Baarvigs innledning til Timaios ).

Også Gallileo Gallilei og Johannes Kepler leste denne Platon-teksten – og man kan godt si at Timaios er forenlig med det mekanistiske verdensbildet som vokser fram i renessansen:

Mennesket er ikke lenger truet av skremmende skjebnemakter som når som helst kan hevne seg […]. Platons univers er et hele som kan forstås, det er forutsigbart og beveger seg etter gode og vakre formål. Og dette er noe det kloke menneske kan forstå.» (Baarvig, samme sted)

Reinkarnasjon

Filosof Elin Svenneby:

De menn som lever moralsk og lar fornuften styre, kommer tilbake til den stjernen de kom fra og får leve et evig liv i harmoni med sin gode karakter. Men den mann som handler umandig (altså galt), straffes med å bli gjenfødt som kvinne. Empiristene blir fugler! De har ikke noe ondt i seg, men er dumme nok til å tro at det bare er det de sanser som er sant! (Timaios 91 d.)

Dyra som lever på land, er reinkarnasjoner av menn som ikke brydde seg om filosofi. Og i havet lever de som var spesielt dumme og uvitende menn. Men de som mangler mot, blir altså kvinner.

Stadig nedover

Og ikke nok med det, men hvis han fortsetter med sin umoral, vil han ved hver påfølgende inkarnasjon gjenfødes som et dyr som har den samme karakteregenskapen som han – eller da er det vel kanskje snakk om hun – har utvist.

Jeg er altså gjenfødt etter en umoralsk mann, og hvis jeg for eksempel oppfører meg som en sinnatagg, så blir jeg kanskje i neste omgang gjenfødt som – et lemen? Men hvis jeg klarer å få kontroll over mine lyster, kan jeg bevege meg i riktig retning igjen.

Så vet vi dét

Denne tankegangen må vel være hentet til antikkens Hellas fra Østen. Dette er forhold jeg vet lite om, hvordan hinduistisk eller indisk tankegods vandret vestover. Men det er kanskje noen av våre kloke og vennlige lesere som vet mer?

Radioversjonen

Den som vil høre P2s Studio Sokrates kan klikke her: Om synd og tilgivelse del 6