FELTRAPPORT FRA FILOSOFIDAGENE VED NANSESKOLEN

På Nansenskolen på Lillehammer er ungdommer fra hele Østlandet samla for å diskutere filosofi. Fagfilosofer som Henrik Syse, Einar Øverenget og Lena Lindgren er invitert til å snakke. Samtidig er det satt av god tid til at deltakerne sjøl kan diskutere.

Nansenskolen er en folkehøgskole med en egen filosofilinje. Én dag i året er skolens saler, sofaer og matsal fylt med VGS-elever som tar programfaget Historie og Filosofi. Siden de startet denne tradisjonen i 2014 har de hatt temaer som «Eksistens», «Utopi» og «Menneske 2.0». I år er det temaet «Ytringsfrihet» som står på programmet, og i dag er hele skoleklasser fra Oslo, Moss, Hamar og Bærum på plass.

Etter å ha fulgt oppmerksomt med på foredragene om viktige prinsipper knyttet til ytringsfrihet, sitter de i grupper og prøver å anvende de prinsippene.

- Tanken er å bruke filosofi til å diskutere samfunnsaktuelle spørsmål, sier Joakim Hammerlin, som er lærer i politikk og filosofi ved Nansenskolen, og arrangør for dagen som arrangeres av Nansenskolen sammen med Filosofiforeningen for den videregående skolen.

Deltakerne er elever på videregående, som tar programfaget Historie og Filosofi. Det er et populært tilbud.

- Vi fikk ikke plass til alle, så vi har måttet utvide fra én dag til tre, påpeker Hammerlin, og forklarer årets opplegg.

Temaet for dagen er ytringsfrihet, og med unntak av litt ulike foredrag, er programmet likt for deltakerne på hver av dagene.

En del av programmet som alle får oppleve er et foredrag med Hammerlin om tematikken med utgangspunkt i tenkningen til John Stuart Mill. De får høre om skadeprinsippet og om betydningen av ytringenes kontekst. Hammerlin drøfter i hvilken grad Mills idealer er overførbare til dagens samfunn, før elevene blir utfordret til å forsøke å anvende dem på en rekke fiktive (men realistiske) scenarier.

Det er ingen lett oppgave de får. Burde en oversettelse av «The Anarchist Cookbook», med blant annet oppskrifter på illegale rusmidler og eksplosiver, tillates publisert? Burde en internettgruppe stoppes fra å publisere den private Internett-historikken til folkevalgte som en politisk aksjon? Hva med stand-up showet «Hvit privilegert mann inviterer til krenkefest»?

Dette er noen av problemstillingene som elevene må bli enig om en vurdering og en rangering av.

Under gruppeøvelsen kan det høres reflekterte diskusjoner. Noen trekker inn kunnskap de har om liknende hendelser, men det er også rikelig med mer prinsipielle diskusjoner. Noen trekker inn forskjellen på offentlige og private ytringer. Andre drøfter betydningen av intensjon og potensialet for å feilberegne konsekvensene av egne ytringer.

- Det er verdt å sammenlikne disse, sier en elev, om to scenarier. Han er klar på at han er enig i den ene av ytringene og ikke den andre, men at de likevel har enkelte prinsipielle likhetstrekk. Etter å ha tatt stilling hver for seg er hver gruppe nødt til å bli enige om en konklusjon, men diskusjonene fortsetter langt inn i matpausen.

Det er tydelig at interessen for filosofi er vekket for filosofidagens deltakere. Sjøl for de av dem som ikke bestemmer seg for å fortsette med filosofiske studier, tar med seg videre en økt forståelse for de komplekse nyansene i et viktig prinsipp for den offentlige samtalen.

Besøket på Nansenskolen er i hvert fall noe de vil anbefale andre.