Hva er klassisk?

Filosofisk supplement er ute med et nytt temanummer om klassisk filosofi. Her er lederen.

Etter førsokratikernes fokus på naturen rettet man seg mot hva vi nå forstår som de klassiske, filosofiske spørsmålene: Hva er mennesket, hva er det gode liv? For ikke å snakke om hva som er kunnskap og hva som er moralsk. Har tiden etter den klassiske perioden vært preget av degenerert tanke og forfall? Imidlertid kan det klassiske kun være klassisk fra vårt samtidige perspektiv. For å forstå det klassiske må vi innforlive oss med den historiske prosess som har gjort det til hva det er hos oss. Det klassiske tildrar seg både negativt som hva vi ikke nå når opp til, og positivt som dagens tenkningsanstrengelsers utspring og urform.

Filosofiens begynnelse

Med de antikke tar filosofien form. Vi får en vitenskap om ideene, og vi må stille spørsmål om dyd og kunst, om det ene og det andre, altet og intetheten. Vi tar ikke mål av oss å kunne besvare disse spørsmålene, men vi vet likevel at for å behandle dem meningsfullt må vi nettopp få innsikt i hva den klassiske filosofien er, hvilke retninger, vendinger og retretter som preger dette feltet; stadig nyter det stor prestisje over hele den vestlige filosofien, fra språk og logikk, til estetikk og etikk, til metafysikk og filosofisk metodologi. Det er her filosofien har sitt opphav og det er her det hele begynner. For å kunne kjenne oss selv må vi karre til oss visse innblikk i vår egen tenknings historie. Det var dette vi tenkte da vi valgte temaet «Klassisk filosofi».

I dette nummeret er vi stolte over å presentere tre gode artikler som alle er knyttet opp til tematikken «Klassisk filosofi». Vi kan lese Elin Munkeruds «Fra kontroll over emosjoner til kontroll over handling» som tar for seg stoisismens ønske om å frigjøre oss fra de flyktige og ustabile følelsene vi slaver under. Munkerud argumenterer for at forsøk på organisere en mildere stoisisme feiler. I Ørjan Steiros «Platons gehør» finner vi en drøftelse av Heideggers analyse av Platon-dialogen Sofisten, denne tunge dialogen der spørsmålet om ikke-væren blir satt på dagsorden – et filosofisk bidrag som senere er blitt viktig for det heideggerske prosjektet. Emil Bernhardt vender seg derimot mot estetikken og historien for å avdekke dissonansen Nietzsche fremviser i Tragediens fødsel. Hvordan kan den greske tragedien åpne et nytt perspektiv på kunsten, historien og dissonans? Vi har også et spennende intervju med instituttleder Vigdis Songe-Møller, «I lys av Pandora», hvor hun trekker linjer mellom temaer som kjønn, fødsel, død og seksualitet og forener dem i sin lesning av Platon.

Cicero på norsk

Tor Ivar Østmoe gir oss i dette nummeret en oversettelse av Ciceros tale For poeten Aulus Licinius Archias, og Gunnar Berges bok Midt i. Fransk filosofi i dag blir gransket av Jonas Indregard. Vi vil også fortsette med «Masterkritikk» som vi begynte med forrige nummer, for å trekke frem og arbeide med viktige studentarbeid ved Universitetet. Denne gangen er det Gorm Rødder, med sin masteroppgave om virtualisme, som blir analysert av Reier Helle.

I tillegg til alt dette vil leseren finne snadder i form av «Fra den Leksikryptiske Encyklopedi», et forsøk på å dra Maurice Merleau-Pontys ontologi ut av gjemselen og et blikk på studentlivet i Wien. Vi vil òg rette lesernes oppmerksomhet mot utlysningen av en essaykonkurranse, og oppfordre alle til å ta pennen fatt!

Filosofisk supplement er et studentdrevet tidsskrift tilknyttet Program for filosofi ved Universitetet i Oslo, i salg på Akademika, Tronsmo, Norli Universitetsgaten, Tanum Majorstuen, Langbrecke Bok- og Papirhandel, Bislett Bok, samt i utvalgte Narvesen- kioskar. Et årsabonnement koster 140 kroner (4 nummer). Besøk nettsiden eller send en e-post til filosofisk-supplement@ifikk.uio.no for å bestille.