Bidrag om feminisme søkes

UTLYSNING: Filosofisk supplement søker tekster til nummer 4/2013 med tema «feminisme». Frist for innsending av tekster, utkast eller ideer er 22. september.

I år markerer vi at det er hundre år siden vi fikk allmenn stemmerett i Norge. Dermed ble også kvinners perspektiver og likeverd anerkjent, i hvert fall i prinsippet. Den politiske kampen for kvinners stemmerett hentet mye av sin inspirasjon fra filosofien: Mary Wollstonecraft, Harriet Taylor og John Stuart Mill argumenterte alle for at kjønnene burde delta på lik linje i demokratiet. Men allerede Platon mente at kvinner i stor grad kunne inneha den samme plassen i samfunnet som menn. I hvilken grad man bør etterstrebe at menn og kvinner fyller samme samfunnsroller, enten det er i arbeidslivet eller i familien, er fortsatt et aktuelt spørsmål.

Til tross for at de ofte ble utestengt fra akademiske institusjoner, har også kvinner bedrevet filosofi. De har gjerne blitt oversett i sin samtid og glemt av ettertiden, og mange av deres tekster har gått tapt. «The Disappearing Ink» er den treffende tittelen på en artikkel skrevet av Eileen O’Neill, hvor hun trekker fram noen av de glemte kvinnene i filosofihistorien. Mangelen på kvinner i filosofien er imidlertid ikke bare et tilbakelagt historisk problem. Filosofifeltet har i dag den laveste andelen av kvinnelige heltidsprofessorer av alle de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene. En stadig aktuell problemstilling er om kvinner aktivt bør kvoteres inn i slike stillinger.

Tradisjonell filosofi har gjerne «det universelle» som mål. Mange feministiske filosofer mener at dette målet er uoppnåelig og «mannlig». Dette skyldes at mennesker befinner seg i så ulike situasjoner og kontekster at det å hevde at noe er universelt, medfører en kultur- og kjønnssjåvinisme. Det er likevel også feministiske tenkere som er universalister. Martha Nussbaum er en av dem. Hun mener vi ikke kommer langt ved å se alt ut ifra enkeltmenneskers situasjon. Det finnes noe som er felles for alle mennesker. Her ser vi en interessant og betydningsfull diskusjon innenfor den feministiske filosofien og filosofien sett under ett.

Norge anses gjerne – i hvert fall av nordmenn – for å ha kommet langt innen likestilling. Men hva betyr «likestilling»? Er det et mål at menn og kvinner spiller samme roller i samfunnet, eller er det tilstrekkelig at de har samme rettigheter og muligheter? Likestillingsdiskusjonene rokker også ved de klassiske rettferdighetsteorienes strenge skille mellom det private og det offentlige. Det er her en interessant krysning mellom filosofi og politikk vi gjerne ser diskutert i neste nummer.

Dette er bare en brøkdel av alle de interessante og viktige spørsmålene temaet «feminisme» reiser. Filosofisk supplement er interessert i et vidt spekter av tekster, for å få fram både bredden av feministiske innfallsvinkler og de snevre debattene som finnes. Feministiske teorier kan vurderes med kritisk, metafilosofisk distanse, men også med et nærsynt blikk på konkrete, politisk-filosofiske stridsspørsmål. Likevel er nok det viktigste å stille nye spørsmål. Kunne du tenke deg å skrive en tekst som omhandler neste nummers tema, er oppfordringen klar: Send inn til oss!

Ta kontakt på e-post: redaksjon@filosofisksupplement.no

Frist for innsending av utkast eller ideer er 22. september.

Du vil få grundige tilbakemeldinger fra og hjelp til videre arbeid med teksten. Alle bidrag mottas med takk. Vi vurderer også tekster som ikke omhandler temaet.