Klasse, stat og frie markeder

I samarbeid med Masterbloggen presenterer Salongen aktuelle masteroppgaver i filosofi. Ingrid Grønli Åm er Masterbloggens fagredaktør for filosofi og idéhistorie.

Politisk innflytelse

I oppgaven viser Rækstad hvordan Smiths syn på staten henger sammen med hans syn på de ulike klassenes politiske innflytelse. Smith formulerte den såkalte treklasseteorien, der han skiller mellom tre klasser i datidens kapitalistiske samfunn. Landeiere – det som er igjen av den føydale adelen – eier og leier ut jord som arbeides av andre og samler inn leie eller renter fra denne. Arbeidere jobber med andres produksjonsmidler og på andres jord og mottar lønn for arbeid. Til slutt investerer kapitalister i forskjellige økonomiske prosjekter, og de lever av profitten disse akkumulerer.

Av disse klassene er det bare kapitalistene som har politisk innflytelse av betydning. Rækstad trekker fram hovedfaktorene i Smiths analyse av de tre klassenes politiske innflytelse: eksterne goder som materiell velstand og sosial makt, fritid, kognitive eller intellektuelle evner og geografisk distanse.

Ifølge Smith har arbeidere sjelden nok fritid til å sette seg ordentlig inn i politiske anliggender og jobbe mot politisk endring i egen interesse.

Heller ikke landeierne har innflytelse av betydning, fordi de ifølge Smith ofte lar seg lure av kapitalistene til å støtte deres sak. Siden kapitalistene hele tiden er opptatt med å initiere og overstyre prosjekter som krever fokus, detaljert kunnskap og jevnlig problemløsing, utvikler medlemmene av denne klassen sterke mentale evner. Med god tid og evner til delibrering er det denne klassen som har størst politisk innflytelse.

Frie markeder og statlig styring

Rækstad viser at Smiths skepsis til staten henger sammen med at han mente den bare tjente kapitalistenes interesser. Ifølge Smith er staten et redskap for denne klassen, blant annet ved at den undertrykker arbeidernes forsøk på å organisere seg.

Siden han mente kapitalisters interesser aldri er de samme som, og nesten alltid de motsatte av, det store flertallets, hadde han svært liten tro på at staten eller politisk styring ville bedre flertallets materielle kår.

Ifølge Rækstad insisterer Smith på at allmenninteressen er å maksimere den materielle velferden til arbeiderklassen. Da har man i et kapitalistisk samfunn to institusjoner å se til: staten og økonomien. Smiths optimistiske politiske økonomi er velkjent: Generelt frie markeder – med et bredt antall unntak der dette er begrunnet av hensyn til fellesinteressen – vil maksimere vekst, hvilket vil øke konkurransen om arbeidskraft og dermed presse reallønninger opp. Dermed vil frie markeder fremme allmenninteressen.

Arbeiderklassens organiseringsevne

Rækstad mener imidlertid at Smith har undervurdert arbeiderklassens evne til politisk mobilisering, og han peker på de statlige reformene disse har presset fram i det siste århundret. Slik som minstelønninger og reguleringer av arbeidsforhold.

Når man ser at arbeiderklassen kan drive frem betydelige statlige reformer, mener Rækstad at en moderne smithianer har valget mellom å gi opp enten anbefalingen om frie markeder – eller de grunnleggende verdiene disse anbefalingene opprinnelig var tuftet på.

Les mer om Paul Rækstads masteroppgave på Masterbloggen