Forskning
Er metaforene et problem?
Vitenskapelige og filosofiske modeller gjennomsyres av metaforer. Men er det problematisk?
Dette var tema da Senter for tverrfaglig kjønnsforskning nylig inviterte til seminaret «Metaforer i kryssild: Gener som løper løpsk og ord som forhekser».
Metaforene åpner opp nye forestillingsverdener, men fungerer de også som barrierer for en dialog disipliner imellom, heter det i en artikkel om seminaret på forskning.no. Spesielt fremheves metaforer knyttet til kjønn og biologi.
– Kjønn er et velegnet case når man skal undersøke transport av kunnskap mellom naturvitenskap og samfunns- og kulturvitenskap. – Begge parter vil rimeligvis ha et ord med i laget om hvordan kjønn blir til og blir forstått, sier kjønnsforsker og psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo, Hanne Haavind.
Filosof Lars Fr. H. Svendsen tok for seg biologen Richard Dawkins’ bok Det egoistiske genet. Svendsen mener «det egoistiske genet» er et eksempel på en metafor som har «løpt løpsk» etter at den nådde et bredere publikum.
– I vanlig språkbruk forstås egoisme moralsk, og det handler om motiver. Mange har derfor tolket Dawkins dit hen at han mener at genene har egoistiske motiver. – Men Dawkins tillegger selvfølgelig ikke genene motiver eller moral, hos ham betegner egoisme virkningen av prosessen der gener «konkurrerer» med hverandre for å videreføres. Genene som overlever er «egoistiske» nettopp fordi de overlever, forklarer Svendsen.
Les mer om seminaret på forskning.no.
