Heidegger i Murmansk

INTERVJU: Ved Nord Universitet kan du studere borderologi, men hva i all verden er det?

Av Clemet Askheim

Studieprogrammet i borderologi startet som et prøveprosjekt i 2013 og er et samarbeid mellom Murmansk Arctic State University (MASU) og Nord Universitet. Masterprogrammet er samlingsbasert og foregår over fire år, med studiesamlinger i Kirkenes, Nikkel og Murmansk. Likeverd og jevnbyrdighet står sentralt i prosjektet og derfor er halvparten av pensum fra Russland og halvparten fra Vest-Europa, halvparten av undervisningen foretas av forelesere fra Universitetet i Murmansk og halvparten fra Nord Universitet. Hovedinnholdet i studiet er filosofi, med vekt på politisk filosofi.

– Ideen om et felles studieprogram sprang ut av en interesse for å knytte nye bånd til Russland, og ideen fant god klangbunn ved daværende Universitetet i Nordland, sier Jan Selmer Methi, førsteamanuensis ved Nord Universitet.

Å studere grenser

– Selve ordet «borderologi» var i bruk i Barentssekretariatet allerede før jernteppet falt og ble brukt for å flytte fokus mot grenseområdene heller enn mot nasjonalstatlig suverenitet. Slik kunne man åpne dialogen og snakke om de felles grenseområdene, i stedet for nasjonalstatene og suverenitetskonflikter, forteller professor i filosofi, Viggo Rossvær.

– Man kunne oversette det som læren om grenser, ikke bare fysiske, men også mentale. Og ikke bare som grenser mellom kulturer, men alle typer grenseoppganger, supplerer Methi.

Det ligger muligens andre politiske undertoner i dette også?

– Det handler om å finne en ny stemme, og der kommer Bakhtin inn og åpner for å gi grenseområdene i nord en egen stemme i samtalen over grensen mellom EU og Russland. Denne stemmen hadde disse grensesonene ikke rett til tidligere, men de får den tilbake gjennom borderologi-perspektivet. I vår form for politisk teori skal grensedialogene ikke lenger være styrt fra hovedstedene, men åpnes for grensekulturenes betydning som formidlere, ikke bare i Europa, men over hele kloden. Kant er også med i denne tilnærmingen, med sin tenkning rundt det kosmopolitiske, verdensborgerskap og menneskerettigheter. Kant er den første som tenker en kosmopolitisk rett. Vi kan si at Bakhtin representerer det russiske og Kant det europeiske, forklarer Rossvær.

Nye perspektiver

Hva var det dere fant i Russland da dere først opprettet kontakt?

– Vi hadde kanskje en forestilling om russisk filosofi som litt obskur og vanskelig å forstå, men da vi begynte å knytte kontakt med Universitetet i Murmansk for ti år siden, var det en ny Heidegger vi oppdaget, erindrer Rossvær.

– En original versjon av Heidegger, influert av Bakhtin og hans tenkning om det dialogiske og estetiske, med en ny forståelse av subjektet.

I tillegg til å innføre nye perspektiver og originale sammenkoblinger, forsøker studieprogrammet også å utvikle en nyskapende metode og skape en litt annen form.

– Vi er tilknyttet Senter for praktisk kunnskap, og forsøker å hente inn impulser fra profesjonene og danne ny kunnskap og innsikt med utgangspunkt i studentenes egne erfaringer, forklarer Methi.

Inna Ryzhkova som er førsteamanuensis og leder av Internasjonalt kontor ved MASU, legger til at det er uvant innen filosofien å skulle lene seg på egne erfaringer.

– Men vi forsøker å skape en plattform for felles forståelse.

Siden oppstarten av studieprogrammet har visumplikten blitt opphevet i grenseområdene mellom Russland og Norge, og vi har opplevd flyktninger strømme over grensen. Borderologi må vel kunne sies å være svært aktuelt?

– Grensesonene er områder hvor man stiller likt, og vi prøver å bruke filosofien som et verktøy til å kunne ta opp et hvilket som helst brennbart tema, uten frykt, svarer Methi, som mener temaet alltid vil være aktuelt.