– Utdatert om religion og vitenskap

Det er tid for å se litt nærmere på den angivelige motsetningen mellom vitenskap og religion, mener vitenskapshistorikeren Vidar Enebakk.

Han har vurdert fjorårets Darwin-bøker og er kritisk til vårt hjemlige ordskifte: Mange av argumentene i den norske debatten om evolusjon og religion er utdaterte, skriver han i en lengre artikkel som nå er lagt ut på Salongen.

En lengre versjon er trykt i siste nummer av Arr – idéhistorisk tidsskrift.

Darwin fortjener et bedre forsvar, noe som også må innebære en mer balansert håndtering av spørsmålet om religion og vitenskap.

Enebakk har sett nærmere på to Darwin-bøker som kom ut i 2009: Antologien Darwin. Verden ble aldri den samme, redigert av Dag O. Hessen, Thore Lie og Nils Chr. Stenseth, og Darwins teori. Evolusjon gjennom 400 år skrevet av Erik Tunstad.

De som forsvarer evolusjonslæren forholder seg til 1980-tallets amerikanske debatt, der kreasjonister argumenterte for å sidestille evolusjon og religion i naturfagstimene, mener Enebakk.

Problemet er bare at de kristne kreasjonistene siden den gang har omgruppert seg og lagt om retorikken til det som i dag kalles «Intelligent Design» (ID). Etter nederlagene i rettssakene på 1980-tallet, gikk de bort fra en religiøs framstilling av jordas skapelse og begynte å argumentere mer vitenskapelig om naturens iboende fornuft, formål og forsyn. Siden tidlig på 1990-tallet har ID-tilhengerne insistert på at deres posisjon er vitenskapelig fundert, ikke religiøst motivert. Dette reiser helt andre konstitusjonelle spørsmål i USA, samtidig som det fordrer nye motargumenter fra dem som forsvarer Darwin og utviklingslæren også i Norge.

En som tar tar i ID-retorikken er Erik Tunstad. Men hans bok har en annen svakhet, mener Enebakk: Den omskriver vitenskapshistorien som om det eksisterer en nødvendig motsetning mellom vitenskap og religion:

På Darwins tid var dette ikke selvsagt, og Darwin selv var i beste fall agnostiker. Andre aktører på den tiden som Asa Gray, Darwins nære venn og fremste forsvarer i USA, var personlig kristen og samtidig professor i naturhistorie ved Harvard University. Også flere av de senere bidragsyterne til den moderne evolusjonære syntesen var religiøse, for eksempel Theodosius Dobzhansky som skrev Genetics and the Origins of Species (1937) og samtidig var ortodoks kristen. Tunstad tilnærming er tendensiøs, og han overfører sine egne verdier og vurderinger på vitenskapshistorien.