Mennesket kan ikke oppnå noen tilstand av allvitenhet, men vi synes å trekkes mot viten, snarere enn uvitenhet, mener Luzi.

NM I FILOSOFI: GJØR KUNNSKAP VONDT?

Årets norgesmester i filosofi er Martin Swid Luzi! I vinnerteksten diskuterer Luzi om mer kunnskap kan påføre verden mer vondt enn godt, et tema som er høyaktuelt i en verden der informasjonsflyten er større enn noen gang tidligere.

Publisert Sist oppdatert
Martin Swid Luzi er elev ved Lillestrøm videregående skole i klasse 3IB.

Norgesmesterskapet i filosofi har blitt arrangert årlig siden 2006/2007 og samler hundrevis av elever i videregående skole som tar faget «Historie og filosofi». Konkurransen består av to runder: Den første runden foregår på de lokale skolene, med en to timer lang essaykonkurranse. Elevene får utdelt et filosofisitat som skal være utgangspunktet for essayet og totalt er det omkring åtte hundre elever som deltar i denne innledende runden. De tretti-førti beste essayene går så videre til den andre runden, som innebærer deltakelse på Filosofidagen for videregående, og en ny essaykonkurranse på fire timer. Dette foregår på Oslo Handelsgymnasium, og de ulike essayene blir vurdert av en jury bestående av filosofilærere og fagfilosofer.

I NM i filosofi kåres det en gull- og sølvvinner som begge går videre til den internasjonale filosofiolympiaden som i vil gå av stabelen i Helsinki i mai. I år var det Martin Swid Luzi som stakk av med gullet. Han er elev ved Lillestrøm videregående skole i klasse 3IB. Juryens sier følgende om vinneressayet:

«Dette er en særdeles grundig og nyansert og velstrukturert tekst som vitner om svært god forståelse for og mestring av faget. Det er gjennomgående en imponerende bruk av treffende eksempler og originale tankeeksperimenter. Alle argumentene sitter som støpt og leserens interesse holdes ved like helt fram til en overbevisende konklusjon.»

Essayet tar utgangspunkt i følgende bibelsitat:

«The wiser you are, the more worries you have; the more you know, the more it hurts. For in much wisdom, is much grief; and he that increases knowledge increases sorrow.»1

Enkelt sagt er sitatet en variant av ordtaket «det du ikke vet har du ikke vondt av» og ut ifra dette undersøker Luzi hvordan informasjon kan medføre smerte og bekymringer for mottakeren. Eksempelet han selv bruker for å demonstrere dette poenget er grusomhetene som fant sted under andre verdenskrig. Kunnskap om disse grusomhetene er viktig, ja, men gjør også vondt å høre om. Kanskje får man følelse av sorg, tap og avsky. Hadde det vært bedre å være lykkelig uvitende? Og hvorfor fortsetter vi å søke kunnskap når vi vet at den også kan påføre oss slik smerte?

Luzi dveler ved slike spørsmål. Mennesket kan ikke oppnå noen tilstand av allvitenhet, men vi synes å trekkes mot viten, snarere enn uvitenhet, mener Luiz. Ligger det i menneskets natur å søke kunnskap, selv i vissheten om at kunnskapen kan være vond å bære? Luzis svar er – i god filosofisk stil – ikke gitt i enkelhet eller med to streker under svaret. Det ligger en risiko ved å forfølge kunnskap, men å ikke vite kan være vel så farlig.

Først og fremst: gratulerer med NM gull! Hvordan føles det å kunne kalle seg norgesmester i filosofi?

- Tusen takk! For meg har gullet hovedsakelig vært en stadfestelse på at nysgjerrighet lønner seg. En norgesmester i filosofi er en merkelig tittel for meg, ettersom jeg antar det er mange flere som kan mer om filosofihistorie enn meg. Det er vanskelig å bestemme hvem som er «best i filosofi», da det i grunnen ikke er mulig å fastsette noe rett svar på mange filosofiske spørsmål. Derfor er gullet i seg selv ikke av noe betydning, men anerkjennelsen av at jeg har gode og gjennomtenkte ideer setter jeg naturligvis pris på.

Kan du fortelle litt om hva din vinner-tekst handlet om, og hvorfor akkurat denne inngangen ble valgt?

- Teksten min tok for seg et sitat fra bibelen om sorg knyttet til anskaffelsen av kunnskap. Generelt vil jeg beskrive teksten som en tankestrøm der leseren blir tatt med på analysen og de tilhørende tankeeksperimentene jeg tar for meg for å analysere sitatet. Jeg bryter ned sitatet bit for bit og prøver å definere kunnskapen som nevnes i sitatet, før jeg omsider når en konklusjon for hver bit jeg tar for meg. Jeg analyserer også ulike aspekter av sitatet, og fikk dermed en grundig analyse av sitatet som helhet. Jeg tror dette alt i alt satte et sterkt preg hos juryen. Jeg valgte dette sitatet fordi det var det som vakte mest nysgjerrighet, og nysgjerrighet er det som driver meg i all min filosofisk tenkning. Innenfor filosofien har jeg ikke noen særegne interesser, men jeg er en nysgjerrig gutt, og kan diskutere et hvilket som helst filosofisk tema så lenge det vekker nysgjerrighet.

Og nå skal du snart delta i OL i filosofi. Hvordan har du tenkt å forberede deg på det?

- Jeg er dessverre opptatt med eksamener i tiden fram til OL, og drar til Helsinki for OL dagen jeg er ferdig med siste eksamen. Derfor blir det lite tid til forberedelser, men jeg ser for så vidt ikke noe særlig behov for å forberede meg spesielt. Min måte å forberede meg på er ved å stille spørsmål til alt, og reflektere og tenke over alt man lurer på. Jeg kan lese meg opp på mange filosofer, men uten evnen til å reflektere selv kommer jeg meg ikke langt under OL.

Hvordan ser fremtiden din som filosof ut? Tenker du å dyrke filosofien, eller vil det forbli en interesse på siden?

- Jeg har ikke noe planer om å studere klassisk filosofi ved et universitet, nei. Det hadde vært fint med en kombinasjon av filosofi med et annet fag, slik som tilbys i utlandet, men dessverre er ikke det tilgjengelig i Norge i like stor grad. Et interessant spørsmål er jo hva som definerer det å studere filosofi. Filosofi er jo i grunnen kjærlighet til visdom, og som andre tidligere filosofer slik som René Descartes og al-Kindi, var jo filosofien egentlig begjæret om å lære om alt i verden, om det var i form av matematikk eller epistemologi eller alt annet. På samme måte kommer jeg til å fortsette med filosofi, antageligvis ved å studere matematikk, og naturligvis alltid fortsette å undre meg og reflektere.

Til slutt: Hva er filosofi for deg, og i hvilken grad tenker du at filosofi kan medvirke til å gjøre menneskers liv mer meningsfulle?

- Filosofi er begjæret om å lære om alt i verdenen. Selv om man ofte forbinder det med filosofihistorie og tanker, mener jeg at det omfatter all anskaffelse av kunnskap, om det så er innenfor klassiske filosofiske temaer, naturfagene, matematikk eller samfunnsfagene.

Det er simpelthen ønsket om å vite mer. Det er derfor jeg synes det er så verdifullt. Å drive med filosofi betyr ikke at du må lese deg opp om tankene til folk som levde hundrevis av år siden (skjønt det også kan være betydningsfullt). Snarere handler det om å stille spørsmål til alt, og ønske å vite om alt en ikke vet om. Det mener jeg er meningsfullt for hvem som helst. Filosofi, altså ønsket om å lære, er en iboende egenskap hos mennesker, som bidrar til å skape verdi og forståelse om verden rundt oss og hvorfor vi lever.

Noter 

    1. Ecclesiastes 1:18. Good News Bible. American Bible Society. 1976
Powered by Labrador CMS