– FORSK PÅ BIOLOGIENS IDÉHISTORIE
Forskere burde ta for seg biologiens idéhistorie i et kjønnsperspektiv, foreslår biolog Markus Lindholm. Han mener kvinnelige biologer oppigjennom historien har fungert som korrektiv til en vitenskap preget av ideer om «kamp, rivalisering og konkurranse».
Publisert
Sist oppdatert
Darwins evolusjonsteori ble til i den britiske viktoriatiden, påpeker Lindholm i en kronikk i Aftenposten. «Denne perioden, med sin betoning av kamp, krig og rivalisering mellom nasjonene, fremstår i alle fall som utpreget maskulin,» fortsetter han og påpeker at slagord som «survival of the fittest» og «struggle for life» var velkjente lenge før de ble nøkkelbegreper i biologien.
Gjennom det 20. århundre ble også kvinner litt etter litt akseptert som forskere. Og det kan faktisk synes som om kjønn har påvirket innfallsvinkel og emnevalg.
Lindholm mener den «maskuline» biologien ble korrigert av kvinnelige forskere som Rachel Carson, Barbara McClintock, Lynn Margulis, Mary Jane West-Eberhard, Eva Jablonka og Sarah Blaffer Hrdy.
Sett under ett synes det faktisk som om kvinnelige biologer har tilført utviklingslæren nye og andre perspektiver, som i sum utgjør et verdifullt korrektiv til den ensidige betoningen av kamp, rivalisering og konkurranse som tradisjonelt har dominert. Selvsagt har også mannlige forskere bidratt til dette. Likevel er et kvinnedominert motstrømsmønster påfallende, og den underliggende motsetningen har ofte stått mellom en mer reduksjonistisk tenkning på den ene siden og en mer kontekstorientert evolusjonsforståelse på den andre siden, med større vekt på et helhetlig, holistisk synssett.
Kanskje Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Blindern burde studere biologiens idéhistorie i et kjønnsperspektiv.
Hele kronikken kan leses på Aftenpostens nettsider.
