KUNST I NIETZSCHES ÅND

Oppdatering 13.12.2024: Tidligere versjoner av denne teksten inneholdt lydopptak fra arrangementet. Disse har gått tapt, og referanser til dem er slettet.

I starten av september gikk Salongens symposium «Nietzsche og kunsten» av stabelen i Oslo. Etter oppvarmingen til symposiet med litteraturkvelden «Nietzsche og litteraturen» på Blå uken før, var det duket for et program som også undersøkte hans liv og virke i lys av andre kunstformer – maleri, film og musikk.

Den unge Nietzsche

De grunnleggende trekkene i Nietzsches kunstsyn var tema for første foredrag, som ble holdt av Ingvild Torsen under åpningskvelden på Litteraturhuset. Hun tok for seg Nietzsches estetikk i hans tidlige filosofiske karriere, og diskuterte ideen om det apollinske og dionysiske med utgangspunkt i boken Tragediens fødsel (1872).

«Filosofien beskrives av Nietzsche som det appolinskes seier over det dionysiske», poengterte Torsen. Hun viste med dette hvordan Nietzsche mente at det rasjonelle og forståelige hadde fortrengt det aktive og spontane, ikke bare i kunsten, men i alle deler av menneskets tilværelse.

Munch og Zarathustra

Hilde M. J. Rognerud fortsatte åpningen med å gi en tolkning av Edvard Munchs malerier av Nietzsche. I foredraget argumenterte hun for at Munch fremstilte Nietzsche som profeten Zarathustra i de to portrettene han malte av den tyske filosofen.

I de to monumentale portrettutgavene har Munch klart å fremstille en høyst subjektiv syntese av Zarathustra og Nietzsche, ifølge Rognerud. Profetens følgesvenner – ørnen, løven og slangen, de «indre vesener» – blir i maleriene visualisert gjennom det ytre formale.

Den symbolske betydningen i Munchs portretter har lenge vært oversett, og maleriene av Nietzsche ble tidligere vurdert som «mislykkede». Én grunn til dette, uttalte Rognerud, er den kontroversielle forbindelsen mellom Nietzsches tanker om «overmennesket» og nasjonalsosialismen som senere blomstret i Tyskland.

Filmens relevans

Lørdag var tiden kommet for å undersøke hva Nietzsche har å bidra med i møte med et mer moderne medium, nemlig film. Forbindelsen mellom Nietzsche og film kan i utgangspunktet synes uklar, men i sitt foredrag på Cinemateket poengterte Helge Pettersen at Nietzsches kritikk av Richard Wagners operaverker også kan settes inn i en moderne kontekst og anvendes på filmmediet. Ved å trekke inn filmteorien til den franske filosofen Gilles Deleuze, mente Pettersen dessuten å spore en klar nietzscheansk innflytelse i Orson Welles’ filmer.

Både Deleuze, Welles og Nietzsche var opptatte av å overskride tradisjonelle oppfatninger av sannhet. En slik overskridelse kommer, hevdet Pettersen, til uttrykk i Welles’ film The Lady from Shanghai (1947).

Musikalske forbindelser

Symposiet ble avsluttet på Ibsenmuseet, med Nietzches musikalske forbindelser på programmet. Henrik Holm forklarte hvordan Nietzsches utvikling var uløselig knyttet til hans musikalske lidenskap.

«Det er ikke filosofien som tenker om musikken, men det er musikken som gir noe til filosofen Nietzsche», uttalte han. Pianist Jan Gunnar Sørbø fremførte også pianostykker som filosofen på ulike stadier i livet forholdt seg til.

Vi takker alle for nå, og kommer tilbake med mer stoff om Nietzsche og kunsten i løpet av høsten!