HVOR ER KVINNENE I NORSK FILOSOFI?

Forskningsrådet har nylig lagt frem en rapport¹ som viser at det er 25 prosent kvinner ved filosofistudiet i Norge, mens tallet i humaniora forøvrig er 44 prosent². Det fremgår også at 74 prosent av doktorgradsstipendiater og andre i rekrutteringsstillinger i filosofi er menn.³ Rapporten nevner at flere informanter er bekymret over at kjønnsproblematikken ikke tas tilstrekkelig seriøst ved de filosofiske instituttene i landet.⁴

Men til tross for dette åpenbare gapet mellom kjønnene – og uttalelsene fra intervjuobjektene, nevner utvalget overhodet ikke «kjønn» når det legger frem sin oversikt over det som betraktes som de største utfordringene norsk filosofi står overfor.⁵

Man kan undre seg over hva evalueringsutvalget, ledet av Folke Tersman, som selv er filosof, har tenkt her.

Den daglige praksisen

I motsetning til de bekymrede informantene konstaterer utvalget at framtiden ser lys ut fordi man har indikasjoner på at samtlige institutter ser alvorlig på underrepresentasjonen av kvinner. Vel og bra om dette faktisk stemmer. Uansett er det kanskje litt tannløst? Forutsatt at man betrakter underrepresentasjonen som et problem og er villig til gjøre noe, da lønner det seg selvsagt å kjenne til problemets årsak.

Det er rimelig å tro at man enklest kan bøte på underrepresentasjonen ved å jobbe målbevisst for å avdekke hvorfor situasjonen er som den er, og i tillegg handle bevisst for å inkludere kvinner i studiet. Jeg etterlyser ikke blott og bart en handlingsplan. Det er et velkjent faktum at store ambisjoner uttrykt via slike planer ofte forblir på planleggingsstadiet. Ergo må noe skje i den daglig praksisen.

Underrepresentasjon av kvinner i filosofien er ikke unikt for Norge. Det er derimot et velkjent fenomen på verdensbasis. Kvinner inntar humaniora og er nå i flertall på mange felt, men på fagområdet filosofi holder underrepresentasjonen seg stabil. Så la oss returnere til spørsmålet: Hvorfor er det slik?

Bevisste fordommer

Et opplagt svar er alle bevisste motforestillinger som eksisterer overfor kvinnelige filosofer. Jeg tør påstå at en vanlig fordom av dette slaget, kanskje den vanligste, blant kvinner så vel som menn, er at kvinner ikke behersker matematikk og formal logikk like bra som menn. Derfor er ikke hunkjønnet like godt egnet for filosofi.

Men gitt at kjønnene får like forutsetninger over hele linjen: Hvorfor i all verden skulle kvinner være dårligere til å håndtere p’er og q’er enn menn?!

Ubevisste fordommer

Et annet mulig svar er ubevisste fordommer. Professor Jennifer Saul, ved Sheffield University, har studert hvordan våre ubevisste fordommer påvirker oss. Både menn og kvinner har fordommer de ikke er klar over, som virker inn på hvordan man forholder seg til kvinner i filosofi⁶. Ubevisste fordommer kan gi seg utslag på ymse vis, for eksempel har det vist seg at hvorvidt det står et mannlig eller et kvinnelig navn på en CV, har betydning for hvordan den bedømmes. Generelt sett foretrekkes CV-er med mannsnavn.

Et tankekors er at psykologer også ubevisst foretrekker manns-CV-er. Selv de som er mest bevisste med tanke på kjønnstematikk, kan altså ha ubevisste fordommer. Gitt at dette er tilfelle, hva kan man så gjøre for å unngå å felle ubevisste kjønnsdommer? Svaret later til å være dette: Botemiddelet er kunnskap.

Et naturlig forslag til hva man kan gjøre for å øke antallet kvinner i norsk filosofi er dermed: Skaff kunnskap om ubevisste fordommer!⁷

Flere forslag

Her er noen flere forslag:

• Benytt kvinnelige forelesere. Da jeg var ferdig master i filosofi ved Universitetet i Oslo i 2008, hadde jeg bare hatt én kvinnelig foreleser, professor Christel Fricke.
• Inviter kvinnelige forelesere til konferanser.
• Få kvinnelige filosofer inn på pensum. Utstillingen «Filosofiens annet kjønn?» presenterer mange filosofer som alle er verdige plass på pensumlister. (Utstillingen var først på Galleri Sverdrup. Den er nå lånt ut til filosofisk institutt, Lunds universitet).
• Les litteratur om kvinner (i filosofien). For eksempel Toril Mois Hva er en kvinne?, Tove Pettersens Filosofiens annet kjønn og Elin Svennebys Også kvinner, Glaukon!
• Etabler kvinnenettverk. Det finnes et nordisk nettverk for kvinner i filosofi. Universitetet i Bergen har et nettverk. Tidligere hadde man Sophia ved Universitetet i Oslo. (Kan det gjenopprettes?). Man kunne kanskje vinne på å samarbeide? Hva med muligheten for å etablere SWIP (Society for Women in Philosophy) i Skandinavia eller Norden?
• Børst støvet av HUMPRO-rapporten (Humanistisk prosjektsemester) fra 2005, som het «En av gutta» og handlet om filosofifaget ved Universitetet i Oslo.
• Hva skjedde med Inga Bostads handlingsplan for likestilling ved Universitetet i Oslo? For noen år tilbake satt jeg på Georg Sverdrup og hørte Bostad legge frem en ambisiøs handlingsplan. Hva har hendt siden?
• Ansett kvinner. Gitt lik kompetanse, gi kvinnen forrang.
• La eksemansbesvarelser og CV-er være anonyme.
• Dersom både kvinner og menn rekker hånden i været på en forelesning, spør en kvinne først.
• Sats på filosofi i skolen og vær bevisst på kjønnsproblematikken fra starten av.
• Gi Sokrates, Aristoteles, Platon, Hume, Kant og Descartes selskap: Heng opp bilder av kvinnelige filosofer på instituttenes vegger.⁸

Mer om fordommer

Noe som er opplagt, men som ofte utelates i debatter om temaet filosofi og kjønn er følgende: Det er ikke tilfelle at hverdagen til en kvinnelig filosof til enhver tid er preget av sextrakassering, undertrykking og ignoranse. Det er heller ikke tilfelle at alle menn og kvinner innenfor disiplinen har bevisste fordommer mot kvinnelige filosofer. Og det er ikke tilfelle at man må være feminist og rødstrømpe for å være engasjert i temaet. Disse to områdene kan henge sammen, men behøver ikke å gjøre det.

Helt til slutt: Kvinner og menn må ikke nødvendigvis være like godt representert innenfor alle fagdisipliner. Men dersom det viser seg at en av partene er i mindretall på grunn av fordommer, hvilket godt kan være tilfelle innenfor filosofifaget, er det rimelig å forsøke å endre på situasjonen.

Noter

¹ Philosophy and history of ideas in Norway. Evaluation of research 2004–2008. The Research Council of Norway, sept. 2010.

² Tall fra 2007.

³ Filosofistudiet har et lite flertall med kvinnelige postdoktorer. Men fordi det totale antallet slike stillinger er så lavt som syv, er det milevis fra å veie opp for det faktum at 74 prosent av doktorgradsstipendiatene er menn. (Tall fra 2007.)

⁴ Se s. 47 i rapporten.

⁵ Se «Main challenges and recommendations» s. 8–10 og «Conclusions and recommendations» s. 73–78.

⁶ Sauls utgangspunkt er velkjente resultater om ubevisste fordommer innen fagområdet psykologi. Dessverre finnes det foreløpig få slike undersøkelser fra filosofidisiplinen, men dersom man tenker seg at filosofer faktisk er som folk flest, så skulle lignende testresultater gjelde her.

⁷ Se Jennifer Sauls «Unconscious Influences and Women in Philosophy». (Et utkast ligger ute på nettet.)

⁸ Dette er naturligvis ikke tenkt som en fullstendig liste, bare noen av mange mulige forslag. Jeg utelukker heller ikke at deler av listen allerede gjennomføres i praksis.