EN VERDENSKJENT TULLEFILOSOF

Vi har tidligere skrevet om hvordan filosofen Bernard-Henri Lévy lot seg lure til å sitere en filosof som ikke finnes. I en bok viste Lévy nemlig til Jean-Baptiste Botul og hans kritikk av den tyske tenkeren Immanuel Kant. Problemet var bare at Botul, og hans filosofiske retning, botulismen, var et påfunn unnfanget av satirikeren Frédéric Pagès.

I Natt&dag forteller Pagès om hvordan fantasifosteret ble til. Vel så interessant er hans utdyping av den botulianske forståelsen av Kant.

I «La vie sexuelle d’Emmanuelle Kant», oversatt til et titalls språk (Dessverre! Ikke til norsk enda), forklarer Botul at Kants strenge disiplin og måtehold, som forundret selv hans samtidige, skjuler noen fryktlige demoner: ikke seksuell lyst, men et mye verre metafysisk begjær. Å filosofere blir da «holde igjen» for ikke å flippe uti den fantastiske og absurde verden til en Emanuel Swedenborg, deres svenske «illuminerte» nabo fra det syttende århundre som talte med både engler og djevler. I så forstand bør Kritikk av den rene fornuft leses som en maskert biografi, som en tvangstrøye som filosofen anvender på seg selv for å roe sin engstelige forskrudde hjerne. I dag kan du jo bare kjøre i deg noen piller for samme effekt, men dét er ingen grunn til ikke å lese Kant.

Hele intervjuet kan leses i nettutgaven av avisen.