
MENNESKELIG, DYRISK ELLER KUNSTIG?
Forkanten blir en smakebit på årets filosofifestival: Menneskelig, dyrisk – eller kunstig? Hva er intelligens? Og hva er «kunstig intelligens»? Er KI farlig? Er det nyttig? Er det verdens undergang? Eller er det en velsignelse for menneskeheten?
Årets På Kanten nærmer seg i Kragerø. Temaet i år er «Intelligens». Fredag den 14. får du kanskje noen svar på spørsmålene over. Da møtes nemlig to av festivalens filosofer på Kragerø bibliotek!
Tid: 14. februar kl. 18:00
Sted: Kragerø bibliotek
Vi har konfrontert Anita Leirfall og Ingmar Meland med en del spørsmål i forkant av Forkanten. Anita Leirfall er filosof ved Universitetet i Bergen og spesialist på Immanuel Kant. Ingmar Meland er filosof ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU.
Hva er intelligens? Vi stiller følgende spørsmål til de to:
– Hva er din definisjon av intelligens? Og hva er intelligens for deg i filosofisk sammenheng?
Ingmar Meland filosoferer litt før svaret:
– Det er mye å si i tilknytning til spørsmålene dine og jeg skal prøve å fatte meg pedagogisk og kort, men det er neimen ikke lett!– Det finnes ingen enighet om hvordan begrepet intelligens skal defineres, men jeg liker å knytte det til det som kalles intelligent atferd. Da kan vi tenke på intelligens som noe som kommer til uttrykk gjennom ulike former for atferd og handling, som vitner om at den agerende eller handlende – en organisme eller en maskin – er i stand til å løse problemer og lære, sier han.
Anita Leirfall vil gjerne ta utgangspunkt i Kant:
– Han legger vekt på følelsens rolle. Vår fornuft gir oss en følelse av en bestemt form for respekt som er uttrykk for fornuftens følelse av selvbevissthet. Dette gir i sin tur en orientering for tenkningen gjennom trangen til gjennomtenkning av ting. En viktig forskjell på menneskets intelligens og maskinintelligens er fraværet av en slik følelsesbasert orientering hos den kunstige intelligensen, svarer Leirfall.
Er KI farlig?
– Kunstig intelligens (KI) er i skuddet som aldri før. Føler du en slags «frykt» over fenomenet eller ser du bare positive muligheter i KI?
– Jeg frykter det vi i lys av den franske matematikeren René Thoms «katastrofeteori» kan kalle «beregnbarhetens skygge», sier Meland og forklarer at det begrepet er fra hans engen filosofi.
Han fortsetter:
– Det er nemlig ikke slik at usikkerheten med sikkerhet minsker når nøyaktighet og kontrollerbarhet øker. I «beregnbarhetens skygge» ligger det uberegnelige og uforutsigbare som kan oppstå i et system, til tross for at vi har innsikt i systemets underliggende mekanismer. Og den skyggen ser ut til å vokse i samsvar med størrelsen på de feltene av verden som underkastes beregning, kontroll og forutsigbarhet. Kort sagt frykter jeg ikke intelligente maskiner/KI, men at vi overlater til maskiner å ta avgjørelser de ikke har den egnende intelligens til å ta!
Også Anita Leirfall mener KI har både positive og negative sider:
– Nytteverdien av KI finner vi i for eksempel i fagområdet medisin og ved å avlaste krevende menneskelige arbeidsoppgaver. Nedsiden er fravær av dømmekraft. Klokskap og god dømmekraft kan bare utvikles hos et bedømmende menneske. Kunstig intelligens er også uforutsigbar siden vi ikke er i stand til å identifisere systemets «black box», altså hvordan systemet kommer frem til bestemte konklusjoner ut fra data som gis, sier Anita Leirfall.
Hvis du vil vite mer hva de to tenker om årets tema kan du komme på biblioteket fredag den 14.
Arrangementet er gratis og vi er tror alle som kommer går litt mer intelligente – eller kloke – hjem igjen...