UNDRING OG STORE SPØRSMÅL

– Det handler om å skape interesse for diskusjoner omkring de store spørsmålene innenfor vitenskap og filosofi. Vi prøver å snuse opp hva som er aktuelt innenfor vitenskapsfeltet og på forskningsfronten, som utforsker de nye tingene, sier festivalsjef Jørg Arne Jørgensen.

– Ideen er å se litt inn i framtiden og spørre hvordan vi vil forme framtiden. Det er en veldig framtidsrettet festival.

Når han og Jan Inge Reilstad setter sammen panel er det ikke så mye det at folk skal konfronteres med uenighet, men at det skal bli bra samtaler. Et av forbildene er festivalen How The Light Gets In i Hay i Wales.

Tenke høyt og stort om ting

– Undring er viktig for oss på Wonderful World, selv om navnet kan høres ironisk ut i disse tider. Vi har også en annen festival, KÅKÅnomics som handler om økonomi, samfunn og politikk. Der går det mye på uenighet, debatter med konfrontasjon. Men på denne festivalen er det undringen, at vi sammen skal tenke høyt og stort om ting.

De to forrige festivalene var en publikumssuksess med nesten 7.000 enkeltbilletter i fjor.

– Vi har funnet formatet på festivalen, og vi har solgt mange festivalpass før noe av programmet ble lagt ut, folk stoler på at det blir bra. Men det blir en endring med at vi kjører onsdag til lørdag, i stedet for torsdag til søndag. Nå blir lørdagen den siste festivaldagen, og vi avslutter med litt festligheter på kvelden. Komponist og organist Nils Henrik Asheim debuterer som DJ. Han ville prøve noe nytt, og tar det som en utfordring å skape en god feststemning.

Fra hele Norden

I motsetning til KÅKÅnomics som er midt i byen, er det litt mer plass på Tou der folk kan møtes og snakke sammen, ikke minst deltakerne, filosofer og forskere fra hele Norden som kanskje også kan treffe publikum innimellom opptredener.

– Vi prøver å få hele området på Tou til å bli en mini landsby med et kulturprogram i tillegg til debattprogrammet med workshops og et eget filmprogram. Det er et veldig bra område for oss å arrangere festivalen på, hvor folk kan gå fram og tilbake og møte hverandre og sitte ned og snakke om det de har sett og hørt, noe som gir en god festivalstemning.

«Drømmen om det store rommet»

Årets program kommer blant annet til å handle om romfart, Mars og kvantefysikk.

– Den har ligget litt brakk siden 1950-1960 tallet, «drømmen om det store rommet», det kulminerte med den bemannede ekspedisjonen til månen i 1969. Men nå er det mye snakk om rommet igjen, Trump nevnte blant annet i innsettelsestalen at USA skulle lande på Mars innen fire år.

– Det blir litt debatt omkring det tekniske, og om det er mulig å opprettholde liv i rommet, men også filosofiske spørsmål: Hva skal vi egentlig der oppe? Handler det om en drøm om å frigjøre seg fra jorden som er i ferd med å utarmes? Det er mange spørsmål å ta tak i.

– Det kommer også til å handle om kvantefysikk og kvanteteknologi, spesielt kvantedatamaskiner og det store potensialet der. Det er kvantefysikkens år ifølge FN, fordi det er hundre år siden vi fikk det første store gjennombruddet i 1925. Dette er to sikre tema innen naturvitenskapen, men det kommer flere.

De vil også snakke om fascismen. Jørgensen utdyper:

– Hva er egentlig fascisme og hvordan ser den ut i dag? Historisk sett har fascismen hatt ét uttrykk, men må det være bart og uniform? Eller er det fascisme vi ser i Russland, og det som vokser fram i USA? Susan Neiman er en kjent amerikansk filosof og forfatter som har skrevet om den nye venstresiden og woke. Hun vil blant annet snakke om ytre høyre som en form for reaksjon på woke-bevegelsen.

En bestemt dynamikk i spill

Det blir fokus på partnervold og partnerdrap. Et dystert men viktig tema som vi ellers snakker ganske lite om.

– Det er faktisk slik at en stor andel av drap som blir begått i Norge er mannen som dreper kona. Det blir det ikke snakket så mye om, men vi har en del forskning å forholde oss til. Det er ofte en bestemt dynamikk i spill, med tydelige faresignaler. Vi ser for oss to vinklinger: hva rører seg i hodet på de som begår partnerdrap, og hvordan kan vi forebygge dette, hvordan kan de nærmeste gjenkjenne faresignalene? Vi har fått med oss en dansk forfatter, Niels Frank, som opplevde at søsteren ble drept, og som ble så rasende at han skrev en tykk bok om det. Det er ganske rystende og skremmende lesning. Han skriver at alle varsellampene blinket, men allikevel klarte de ikke å innse alvoret før det var for sent.

Utfordringer og muligheter i de ulike livsfasene

Sissel Gran er med i festivalens redaksjonsråd og har spilt inn en ide innenfor psykologi som blir til temaet «Livets dans» om livsfaser.

– I det moderne samfunnet har vi en frigjort ide i forhold til livsløpet, ikke som før i tiden. Nå er det mye mer åpent. Allikevel er det bestemte utfordringer og muligheter i de forskjellige livsfasene, så vi tar for oss en livsfase om dagen. Ungdommen – det å bli seg selv, familie- og yrkeslivet – livet i hamsterhjulet, og «gammelpuberteten» når du blir pensjonist, det har blitt en viktig livsfase for mange. Den siste fasen er «Den dype alderdommen» fra 80 år og videre, hvor livet ofte preges av sykdom og smerte.

Den russiske mentaliteten

Det kommer også til å handle om Russland.

– Den russiske mentaliteten, hva er forskjellen på Russland og Europa? Hva er det Russland posisjonerer seg som? Utenrikspolitisk og militært, men også den russiske selvforståelsen. Det tror jeg mange er opptatt av, og gjerne vil vite litt mer om. Vi får blant annet besøk av en ekspert på russisk-ortodokse kirke, for etter at Putin tok over har kirken kommet inn i varmen til regimet, og hva betyr det? Det kan virke som om den russisk-ortodokse kirken ser seg selv som bærere av den ekte kristendommen.

Programmet som ligger ute er kun en fjerdedel av det som kommer.

– Thomas Hylland Eriksen har ikke levd forgjeves og vil bli feiret på festivalen. Thomas Aquinas er årets festivalfilosof, det er 800 år siden han ble født. Palle Ydstebø, offiser og militærakademiker, skal snakke med forfatter Linn Stalsberg om muligheten for fred i vår tid, nå når alt handler om opprusting. Det blir 80-90 arrangement i alt.

Interessant for folk flest

Jørgensen tenker at festivalen har noe for alle, fra elever på videregående og oppover.

– Det er vår styrke som festival at vi tar fram ting som ellers skjer i lukkede akademiske korridorer og konferanser som ikke er for alle. Vi pakker det om for alle som er interesserte. Det er noen tunge tema innimellom, men generelt skal det være interessant for folk flest.

– Vi får ofte høre fra akademikerne som skal holde foredrag at en halvtime er for kort, og egentlig vil de ha to timer. Men der er vi tydelige, dette skal være en smakebit som er tilgjengelig for folk flest. Det fleste foredragene varer opp til en halvtime, og så er det tid til 15-20 minutt med kommentarer, replikker og spørsmål fra salen. I tillegg har vi workshops. Dette er en festival og vi vil ikke bare at folk blir hele ettermiddagen, men at de får med seg hele festivalen, og da blir det tungt hvis vi skulle hatt mange lange foredrag. Vi legger mer vekt på å involvere publikum, det er viktig for oss.

Se det foreløpige programmet her!