Salongen søker bidrag om klima og miljø

AKTUELT:

Klimaendringer og andre eksistensielle trusler, som tap av biologisk mangfold, er blant vår tids største og mest komplekse utfordringer og fordrer brede refleksjoner, samarbeid og diskusjon for å finne gode løsninger. Dette har også latt seg merke innenfor filosofi og idéhistorie. Klimaetikk og miljøhumaniora er nye filosofiske retninger som søker å adressere de etiske og politiske utfordringene klimaforandringer medfører. Filosofiske og idéhistoriske perspektiver kan være med å belyse ulike diskusjoner innen disse områdene, som for eksempel menneskets moralske forpliktelser overfor hverandre og naturen.

Salongen ønsker derfor å invitere skribenter til å skrive tekster som reflekterer over og diskuterer ulike temaer knyttet til klima og miljø i 2020.

Naturtenking gjennom historien

Antikkens filosofer, som Demokrit, Platon og Aristoteles, formet vestens natursyn i århundrer gjennom sine teorier om hva verdens bestanddeler kan være og hvordan ulike naturfenomener kan forklares. I nyere tid har både Darwin og Kopernikus utfordret menneskets syn på seg selv ved å viske ut skillet mellom mennesker og dyr, og gjøre solen til universets sentrum. Hvordan er ulike syn på naturen med på å forme måten vi behandler naturen på? Et tema som har fått mindre oppmerksomhet i nordisk sammenheng, er ikke-vestlige perspektiver på miljøfilosofi og klimaetikk. Hva kan slike perspektiver fortelle oss om ulike kulturers forhold til naturen?

Miljøtenkning og miljøfilosofi har en lang tradisjon i Norge. Arne Næss og Peter Wessel Zapffe er sentrale navn i norsk miljøfilosofisk tenkning. Næss utviklet for eksempel økosofien, et miljøfilosofisk perspektiv som fremmer et ikke-antroposentrisk syn på menneskets forhold til naturen og understreker den gjensidige avhengigheten mellom menneske og natur. Zapffe, på sin side, ser på forholdet mellom natur og menneske med pessimistisk blikk, og der Næss tok til orde for redusert befolkningsvekst, mente Zapffe at verden like gjerne kan klare seg uten mennesker.

Forholdet mellom mennesker og dyr er også et sentralt naturfilosofisk tema. Vitenskapen har alltid påvirket hvordan vi mennesker har betraktet både oss selv og dyr og relasjonen mellom oss. Det har virket viktig for oss å opprettholde et skille mellom mennesker og dyr: Enten det er språket, bruk av verktøy, selvgjenkjenning i speil, eller fantasi. Ofte har skillet blitt trukket på nytt når det har blitt påvist at dyr har evner man bare tilskrev mennesker. Hvorfor er det så viktig for oss å skille oss fra dyrene? Hva slags moralsk status har ikke-menneskelige dyr, og hvilke føringer legger deres status for hvordan det er greit å behandle dem?

Teknologi har hatt stor betydning for vårt forhold til naturen. Takket være teknologisk utvikling, har vi kunnet utnytte naturressurser og slik fått den velstanden vi har i dag. Samtidig har vår bruk av naturen medført fatale konsekvenser for økosystemer i hele verden, og vil påvirke fremtidige generasjoners mulighet til å nyte av naturen på samme måte som oss. Når vi skal forsøke å redde naturen, pekes det ofte til teknologien som svar. Nye teknologiske fremskritt kan for eksempel la oss gjøre dyr og planter mer motstandsdyktige og bedre dyrevelferden. Men hvilke følger kan slike inngrep få, og går de på bekostning av naturens egenverdi?

Salongen håper noe av dette kan inspirere våre skribenter til å sende oss tekster om klima og miljø. Tekster kan for eksempel omhandle følgende temaer:

• Dyreetikk
• Dypøkologi
• Økosofi
• Økofeminisme
• Agrarianisme
• Transhumanisme
• Antropocen
• Økologi
• Politisk økologi
• Miljø- og klimapolitikk
• Vitenskapsteori omkring klimavitenskap og klimaskeptisisme/klimarealisme
• Politiske utfordringer knyttet til havstigning og issmelting
• Mattilgang versus kjøttforbruk
• Historiske perspektiver på miljøetikk

Vi tar imot essays, intervjuer, debattinnlegg, bokomtaler eller oversettelser. Lengden på tekstene kan variere, men i utgangspunktet ønsker vi oss bidrag på 4-8 sider. Salongen skriver for et bredt publikum, og det viktige for oss når vi vurderer tekster er at de også skal være tilgjengelige for lesere som kan være lite kjent med det aktuelle temaet fra før.

Tekster og idéforslag kan sendes inn til salongen.redaksjon@gmail.com. Bidrag kan sendes gjennom hele 2020. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål, eller vil diskutere mulige temaer og vinklinger.

Alle tekstene vi mottar vil få grundig tilbakemelding fra våre redaksjonsmedlemmer, og vi hjelper til med utviklingen mot ferdige tekster.

Vi tar selvfølgelig også fortsatt imot tekster som handler om helt andre temaer også i år, og vil fortsette å publisere det samme varierte innholdet som vanlig.

Redaksjonen