Frisk bris i Salongen

Hannah Winther har vært redaktør i ett og et halvt år og har samarbeidet med Solveig Nygaard Selseth som gikk av som redaktør i mars. Eilif Guldvog Hartvedt ble valgt inn som ny redaktør i juni etter å ha vært ordinært redaksjonsmedlem siden oktober i fjor. Winther jobber som stipendiat i filosofi ved NTNU og Københavns Universitet, mens Hartvedt er idéhistoriker og frilansskribent.

Hva er planene deres for Salongen fremover?

– Vi vil fortsette å være landets viktigste møteplass for alle som er interessert i filosofi og idéhistorie, og å bidra til å løfte frem historiske og filosofiske debatter som vi mener påvirker og har betydning for offentligheten. Ettersom vi kjenner og har god forankring i fagmiljøene, har vi en viktig jobb i å publisere kritikker og diskusjoner om hva som rører seg til et bredere publikum. Det første vi skal sette i gang med er en tekstserie om moralsk ekspertise og anvendt filosofi som kommer utover høsten. Formålet med den satsingen er å undersøke hva som skjer når stadig mer av filosofifagets innretning ved universitetene er av en anvendt karakter og når forskningsmiljøene må kunne vise til samfunnsnytte for å få forskningsfinansiering. Vi ønsker å spørre hvilken type ekspertise en anvendt filosof besitter og om denne utviklingen bidrar til å føre filosofifaget mer i kontakt med prekære samfunnsspørsmål, eller om det gjør at filosofifaget mister sin selvstendighet. Dette er et eksempel på en type debatt som Salongen ønsker å løfte frem, og vi håper fagmiljøene kan se på tidsskriftet vårt som en plattform for å ha slike diskusjoner.

I løpet av pandemien har også arbeidet innad i redaksjonen måttet endre seg. Redaksjonen har tilpasset seg gjennom å holde møter over Zoom, og har tatt i bruk Slack som hovedkommunikasjonsverktøy. Nå har redaksjonen medlemmer i Oslo, Bergen og Trondheim, og et ønske om å utvide til flere steder i Norge.

Redaksjonen i Salongen har i løpet av det siste året spredt seg rundt om i Norge, og dere redaktører vil jo også sitte på ulike steder. Hvordan kommer dere til å jobbe sammen i redaksjonen?

– Det har vært et godt tilskudd til redaksjonen å hente inn krefter fra Bergen og Trondheim. Ulike fagmiljøer har ulike fokusområder, og vi opplever at vi i enda større grad enn tidligere er i stand til å dekke bredden av det som skjer innen filosofi og idéhistorie i landet enn da redaksjonen var sentralisert i Oslo. Selvsagt fører det også med seg noen utfordringer rundt kommunikasjon og samarbeid, men som alle andre har vi lært mye om digitalt samarbeid det siste året, og vi har fått på plass gode rutiner. Det digitale samarbeidet kommer til å fortsette å være knutepunktet vårt, men vi gjennomfører også to årlige workshops for hele redaksjonen hvor vi møtes for å oppsummere hva vi har gjort, diskutere faglige problemstillinger og lage strategier for veien videre. 

– For vårt redaktørskap blir to av hovedoppgavene å sørge for at det gode samarbeidet fortsetter når redaksjonen sitter spredd rundt i landet, og å sikre at Salongen utvikler seg videre. Siden Salongen er et tidsskrift for både filosofi og idéhistorie, er det en styrke i vårt samarbeid at vi har bakgrunn fra hvert vårt fagfelt.

Salongen har som mål å skape landets viktigste møteplass for filosofer, idéhistorikere og alle som er interesserte i disse fagene. Det har alltid vært viktig for redaksjonen å holde hevd i norsk som et levende språk i våre fag, men de faglige perspektivene i Salongens tekster går også på tvers av landegrenser: Vi dekker også faglitteratur på tvers av landegrenser, med bidrag på dansk og svensk.

Vi kaller oss gjerne et skandinavisk tidsskrift, men har våre røtter og hovedsete i Norge. Nå som det er skjedd et lite skifte til  kommunikasjon på nett innad i redaksjonen, ville det være interessant med redaksjonsmedlemmer også fra andre land i Skandinavia?

– Foreløpig tenker vi at vi må lære oss å krype før vi kan løpe, og vil bygge opp en solid redaksjon nasjonalt. Imidlertid ønsker vi å fortsette å publisere tekster på dansk og svensk, og i fremtiden kunne det vært spennende å ha satelittredaksjoner i flere land.

Har dere noen tanker om hvordan redaksjonen vil arbeide når Norge omsider kan åpne opp til vanlig liv igjen? Vil vi kanskje se flere nett-arrangementer som miljøhumaniora-debatten tidligere i år? 

– Vi gleder oss til å holde arrangementer fysisk igjen, hvor vi kan treffe leserne våre og formidle noen av de mest spennende problemstillingene vi dekker. Samtidig åpner det mange gode muligheter for små fagmiljøer som vårt når videomøter og konferanser er blitt normalisert. Det gjør for eksempel at vi kan presentere flere intervjuer med profilerte internasjonale akademikere til et norsk publikum. Under miljøhumaniorasamtalen så vi at det å avholde arrangementet på nett gjorde at vi kunne nå ut til et fagmiljø som er geografisk spredt, og selv om vi vender tilbake til de fysiske møteplassene, vil vi tilgjengeliggjøre arrangementene våre, enten gjennom strømming eller gjennom tekster som blir publisert på Salongen i ettertid. Det også være en mulighet etterhvert for å avholde arrangementer i Trondheim og Bergen.

Hvem anser dere som hovedmålgruppen til Salongen, og hvem ønsker dere å nå ut til i tiden fremover?

– Vi er stolte av at Salongen leses av studenter, etablerte forskere og ellers de med interesse for filosofi og idéhistorie. Vår viktigste ambisjon er å legge premissene for samtaler og diskusjoner blant de eksisterende leserne våre i større grad enn vi gjør nå. I det ligger et ønske om at Salongen skal være et sted som setter i gang og tar debatter som angår fagmiljøene og fagutviklingen. Vi håper også at Salongen kan være et sted leserne våre ønsker å bidra til som skribenter, og oppfordrer alle som sitter på en idé til en tekst om å ta kontakt.

Hvorfor vil Salongen fortsette å være viktig fremover?

– Fordi vi har en unik posisjon i norsk og skandinavisk offentlighet med å dekke hva som skjer i fagmiljøene og publisere gode fagtekster som er gratis og åpent tilgjengelig for et bredere publikum. Det er viktig at det finnes en plattform hvor både studenter, forskere og akademikere fritt kan dele idéer og tanker som er åpent tilgjengelig for allmennheten.

Kommer vi til å få se noen nye satsninger på Salongen under deres redaktørskap?

– Først og fremst kommer vi til å fortsette med ukentlige publiseringer av gode og originale tekster. Men vi ønsker også å vise at vi er åpne for alternative akademiske tekster som har et litt annet fokus og andre perspektiver enn de man finner i vitenskapelige tidsskrifter. Dette innebærer blant annet å gjøre flere intervjuer hvor vi får forskerne i tale. Et siste viktig fokusområde vi har for vårt redaktørskap, er å publisere flere ny-oversettelser. Det finnes et vell av tekster som enda ikke er tilgjengelige på norsk, og å bidra til at flere fagtekster oversettes til norsk, ser vi på som en del av vårt mål om å holde norsk i live som fagspråk.

Vil du skrive for Salongen? Tekster eller spørsmål kan sendes til epost: salongen.redaksjon@gmail.com